Det EGFR3-rettede antistoff-legemiddelkoblingen BL-B01D1 har effekt og en gunstig sikkerhetsprofil hos pasienter med lokalt avansert eller metastatisk urotelialt karsinom (la/mUC) som har progrediert etter systemisk behandling.

Dette viser fase II-studiet BL-B01D1-201, publisert i Journal of Clinical Oncology.

De 41 deltakende la/mUC-pasientene fikk BL-B01D1 i en dose på 2,2, 2,5 eller 2,75 mg/kg intravenøst over omtrent 60 minutter på dag 1 og 8, én gang hver tredje uke. Studiens primære endepunkt var objektiv responsrate (ORR), mens sekundære endepunkter inkluderte progressjonsfri overlevelse (PFS), sykdomskontrollrate (DCR), responsvarighet (DOR) og sikkerhet.

34 pasienter fikk 2,2 mg/kg, fire pasienter fikk 2,5 mg/kg, og tre pasienter fikk 2,75 mg/kg. I 2,2 mg/kg-gruppen var den bekreftede ORR 44,1 prosent (95 % CI, 27,2–62,1), og DCR var 88,2 prosent (95 % CI, 72,5–96,7). Blant 15 pasienter som kun hadde fått én tidligere kjemoterapilinje, oppnådde den bekreftede ORR 80 prosent (95 % CI, 51,9–95,7). Ved en median oppfølgingstid på 10,2 måneder var median PFS 7,3 måneder (95 % CI, 5,5–9,8), og median DOR var 11,3 måneder (95 % CI, 4,3–ikke nådd).

De vanligste behandlingsrelaterte bivirkningene (alle grader/≥grad 3) var anemi (88,2 prosent/38,2 prosent), leukopeni (76,5 prosent/38,2 prosent), nøytropeni (64,7 prosent/41,2 prosent), trombocytopeni (64,7 prosent/32,4 prosent), redusert appetitt (52,9 prosent/2,9 prosent) og kvalme (52,9 prosent/2,9 prosent).

Resultatene tyder på at BL-B01D1 kan være et lovende nytt middel for pasienter med la/mUC med få behandlingsmuligheter, konkluderer forskerne bak studien.