Skip to main content

Norsk studie: Risiko for tilbakefall mange år etter testikkelkreft

ASCO: Av 5712 norske pasienter med testikkelkreft som fikk diagnosen mellom 1980 og 2009 hadde 472 fått et tilbakefall innen utgangen av 2016, viser en ny studie. Overlevelse blant testikkelkreftpasienter ser ut til å være stadig fallende med økende oppfølgingstid sammenlignet med normalbefolkningen, sier forsker.

Dette, som er den første populasjonsbaserte studien av sene tilbakefall av testikkelkreft med komplette behandlings- og oppfølgingsdata, ble presentert på den amerikanske kreftkongressen ASCO 2022 (abstrakt #5008).

86 prosent av tilbakefallene oppsto innen fem år etter fullført behandling, 23 prosent fikk tilbakefall innen to til fem år, 11 prosent etter fem til ti år. Ti år etter kreftbehandlingen var det fire prosent som opplevde tilbakefall, viser studien.

- Det var færre tilbakefall blant testikkelkreftpasienter som hadde fått adjuvant behandling i mer enn to år sammenlignet med dem som ble behandlet med orchiectomi alene, sier onkolog og en av forskerne bak studien, Oivind Kvammen.

Kvammen har lenge forsket på langtidseffekter etter behandling for testikkelkreft, og har også nettopp forsvart doktorgraden sin ved institutt for klinisk og molekylær medisin, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, om relativ overlevelse og risiko for sekundærkreft etter diagnosen testikulær germinalcellesvulst.

Langtidseffekter

I Norge får rundt 300 menn testikkelkreft årlig, og det er den vanligste formen for kreft blant unge menn. Så mange som 98 prosent av dem overlever fem år etter at de har fått diagnosen. Likevel viser det seg altså at langtidsprognosene ikke er like gode.

I studien, som legges fram ved ASCO, kommer det fram at blant pasienter diagnostisert med metastatisk testikkelkreft fikk 10,5 prosent tilbakefall, av disse 3.6 prosent, 1.6 prosent og 0.8 prosent etter henholdsvis to til fem, fem til ti og mer enn ti år etter behandling. Det var færre tilbakefall etter fem år blant pasienter diagnostisert med metastatisk nonseminom i 1995 eller seinere sammenlignet med årene 1980-94. Sju av åtte pasienter som døde på grunn av tilbakefall etter fem år var diagnostisert før 1995.

- Hovedgrunnen til det lave antallet tilbakefall blant pasienter diagnostisert i 1995 og seinere tror vi er sentralisert behandling, bruk av handlingsprogrammer, prospektiv registrering av pasienter og påfølgende rapportering av resultater, sier Kvammen. 

Noe som overrasket spesielt?

- Ja, i studien fikk 50 pasienter tilbakefall etter fem år. Å utvide oppfølgingstiden til ti år, ville potensielt bare identifisert 33 av disse tilbakefallene. 

Tilbakefall 

Hvilke tanker gjør du deg om tilbakefall på grunn av behandlingsmetode?

- I studien var sannsynligheten for tilbakefall lav uansett om pasientene fikk strålebehandling eller kjemoterapi. Men i dag brukes ikke lenger strålebehandling. Adjuvant strålebehandling har ikke vært rutine for pasienter med nonseminom siden rundt 1980, og for seminom fra tidlig 2000-tall.

Men langtidsoverlevelsen er kanskje ikke så god som den burde? 

- Jeg og forskningsgruppen jeg er en del av undersøkte langtids relativ overlevelse blant testikkelkreftpasienter i mitt doktorgradsarbeid. Det er bekymringsverdig at denne ser ut til å være stadig fallende med økende oppfølgingstid sammenlignet med normalbefolkningen, sier Kvammen.

Et økende antall studier viser at pasienter behandlet for testikkelkreft har økt risiko for å utvikle potensielt dødelige seneffekter eller tilstander. Det gjelder spesielt dem som har fått kjemoterapi eller strålebehandling. Genetiske, og eller miljømessige faktorer spiller også trolig en rolle. Eksempler på slike tilstander er sekundærkreft eller kardiovaskulær sykdom.

- I forskningsgruppen jeg er en del av har vi blant annet funnet at sekundærkreft er hovedårsaken til økt langtidsdødelighet blant overlevere av testikkelkreft sammenlignet med normalbefolkningen. Sekundærkreft kan oppstå flere tiår etter vellykket behandling av testikkelkreft. Dessuten har vi funnet økt dødelighet av andre tilstander, blant annet økt forekomst av suicid. 

Mange fremskritt

Heldigvis har overlevelsen blant denne pasientgruppen likevel bedret seg betydelig i løpet av de siste tiårene.

- I dag er Norge fremst i verden når det gjelder overlevelse etter testikkelkreft. Årsakene ligger i fremskritt innen diagnostikk og behandling med økt fokus på å redusere toksisitet, men også tverrfaglig oppfølging og bruken av handlingsprogrammer inkludert strukturert oppfølging, mener Kvammen og legger til:

Vi håper og tror at disse faktorene vil bidra til en stadig bedret relativ overlevelse også i framtiden, både på kortere og lengre sikt. 

Hva påvirker overlevelsen?

-De fleste pasientene er under 40 år når de får diagnosen. En viktig faktor på kort sikt er sykdomsutbredelse på diagnosetidspunktet, da med tanke på sannsynlighet for kurasjon. På lengre sikt er en viktig faktor behandlingsintensitet, for å unngå risiko for alvorlige seneffekter. Kontrollene bør fokusere ikke bare på det rent somatiske, men også psykososiale aspekter inkludert råd for en sunn livsstil. Vi bør ha en lav terskel for utredning dersom det er mistanke om underliggende sykdom også flere tiår etter behandling, avslutter Kvammen. 

 

 

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.