Knut Jørgen Labori

ASCO: Neoadjuvant FOLFIRINOX bedret ikke overlevelsen sammenlignet med kirurgi direkte ved resektabel kreft i bukspyttkjertelhodet, viser fase III-studien NORPACT-1. Studien støtter dermed gjendende retningslinje som sier at kirurgi skal være standard for denne pasientgruppen.

I NORPACT-1-studien ble kortvarig to måneders neoadjuvant FOLFIRINOX før operasjon sammenlignet med direkte kirurgi ved primært resektabel kreft i bukspyttkjertelhodet. Den randomiserte studien som inkluderte 140 pasienter, ble nylig presentert i et muntlig foredrag på ASCO-kongressen.

– Studien viste ingen forskjell i overlevelse mellom de to gruppene, og en lik andel pasienter i de to gruppene gjennomførte operasjonen og en lik andel pasienter startet cellegift etter operasjonen. Studien støtter derfor opp om dagens retningslinje, det vil si at operasjon først fortsatt bør være standardbehandling for denne pasientgruppen, sier Knut Jørgen Labori, overlege og kreftkirurg ved Oslo universitetssykehus.

Han har ledet studien som inkluderte pasienter i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

– De fleste pasientene som ble inkludert kom fra Norge og Sverige. Alle de fem norske universitetssykehusene som utfører pankreaskirurgi inkluderte pasienter. Det har de siste årene utviklet seg et godt samarbeid innen bukspyttkjertelkreftforskning og gjennomføring av kliniske studier i Norge og Norden, sier Knut Jørgen Labori.

Ingen forskjell

I NORPACT-1 fikk halvparten av pasientene to måneder cellegift før operasjonen, fulgt av operasjon og fire måneders cellegift etter operasjonen. Den andre halvparten ble operert direkte og fikk seks måneders cellegift etter operasjonen. Studien undersøkte effekten av de to ulike behandlingssekvensene

Resultatene fra studien viser at neoadjuvant FOLFIRINOX ikke bedret overlevelsen sammenlignet med kirurgi direkte ved resektabel kreft i bukspyttkjertelhodet. Median overlevelse i «intention-to-treat» (ITT)-kohorten var 25,1 måneder [95 % KI 17,2-34,9] med neoadjuvant kjemoterapi og 38,5 måneder [95 % KI 27,6-ikke nådd] med kirurgi direkte (p=0,096). Andelen pasienter i live etter 18 måneder ved ITT var henholdsvis 59,7 % [95 % KI 48,9-70,7] og 73,0 % [95 % KI 62,0-84,0] (p=0,100). Reseksjonsraten var 81,8 % (63/77) i neoadjuvant gruppe og 88,9 % (56/63) i kirurgi direkte gruppen (p=0,342). I den neoadjuvante gruppen startet 61 (79,2 %) pasienter med neoadjuvant FOLFIRINOX.

Resultatene våre støtter derfor ikke opp om at neoadjuvant kjemoterapi skal innføres som standard behandling for pasienter med resektabel bukspyttkjertelkreft, sier Knut Jørgen Labori.

– Funnet var uventet siden hypotesen var at cellegift før operasjon skulle gi økt overlevelse. Tallene som er presentert på ASCO er korttidsresultatene og analysert i forhold til det primære endepunktet i studien som var overlevelse 18 måneder etter inklusjon. Alle pasientene skal følges i fem år etter inklusjon.

Effekt av cellegift på svulsten

Histopatologiske undersøkelser av operasjonspreparetene viste effekt av cellegift på svulsten. Gruppen som hadde fått cellegift først hadde en større andel pasienter uten tegn til lymfeknutespredning (N0) og med frie reseksjonsrender (R0).

– Studien hadde som primært mål å se om det å gi cellegift før operasjonen økte overlevelsen, mens sekundære mål var å avklare om pasientene klarte å gjennomføre hele behandlingssekvensen inkludert operasjon og totalt seks måneders cellegiftbehandling, sier Knut Jørgen Labori.

Tall fra Kreftregisteret viser at omtrent 900 pasienter fikk bukspyttkjertelkreft i 2022, og av disse blir i ca 15 % operert. Behandlingen er den samme uavhengig av om svulsten er lokalisert i hode, kropp eller haledelen av bukspyttkjertelen.

– Vi er forsiktige med å uttale oss om hvilken rolle cellegift før operasjon skal ha i fremtiden for pasienter med resektabel bukspyttkjertelkreft, men vi mener som sagt at studien vår ikke støtter opp om at det skal innføres som standardbehandling per i dag, sier Knut Jørgen Labori.

Studien fortsetter

Forskerne skal fortsette videre oppfølging av alle inkluderte pasienter i minst fem år. Langtidsresultatene presenteres i 2026. Forskningssatsningen videre blir blant annet å forsøke å identifisere subgrupper av pasienter som bør anbefales cellegift først, og hvilke som bør opereres direkte, basert på biomarkører. Biomarkører, analysert fra blodprøver eller vevsprøver fra svulsten, vil i fremtiden kunne gi viktig informasjon om hvilken behandlingssekvens som er best for pasienten.

– Det foregår også studier internasjonalt som prøver å utvikle analyser som kan gi informasjon om hvilket cellegiftregime som vil kunne ha best effekt hos den enkelte pasient. I dag benyttes hovedsakelig FOLFIRINOX og Gemcitabine-nab-Paclitaxel ved bukspyttkjertelkreft. Blod- og vevsprøver fra pasienter i denne studien vil bli analysert for biomarkører i blod og tumorvev, i tillegg til mer omfattende analyser for å forstå denne kreftformen bedre.