Rune Kvåle

ASCO: Den eksperimentelle kreftvaksinen mRNA-4157 i konbinasjon med Keytruda (pembrolizumab) reduserte risikoen for spredning til andre organer eller død hos pasienter med avansert føflekkreft. Denne forskningen kan bli viktig for pasienter med spredning, sier norske onkologer.

Resultatene på mRNA-4157 kommer fra fase IIb KEYNOTE-942-studien, som ble lagt fram på ASCO mandag 5. Juni. Studien viste at den mRNA-baserte vaksinen i kombinasjon med pembrolizumab reduserte risikoen for spredning til andre organer eller død ved høyrisiko stadium III eller IV melanom med 65 prosent. Disse resultatene kommer nå i tillegg til resultatene som ble kjent i april som viste at kombinasjonen reduserte risikoen for tilbakefall eller død av med 44 prosent sammenlignet med pembrolizumab alene.

- Det spesielle her er at en nå ser en effekt av kombinasjonen med en vaksine, når en tidligere ikke har sett særlig effekt av kreftvaksiner som er blitt gitt etter diagnose, sier Rune Kvåle, onkolog ved Haukeland universitetssykehus og forsker ved Kreftregisteret.

Han mener at vi her ser lovende effekter. Men forskningen er fortsatt i en forholdsvis tidlig fase. Rune Kvåle understreker at det i studien kun var 157 deltakere. I fase III- studien, som planlegges senere i år, skal det være flere pasienter. Da ønsker man å finne ut mer om hvem det er som får effekt av behandlingen – og også utforske om dette er en type vaksine som kan være nyttig å gi også enda tidligere i forløpet.

Viktig forskning

Melanom er blant kreftformene der det har vært betydelige fremskritt de siste årene, også for pasienter med spredning.

- Men fortsatt er det grupper av pasienter som ikke har effekt av de moderne medikamentene. Denne forskningen kan bli viktig for disse pasientgruppene, sier Rune Kvåle.

Ifølge ham er det fortsatt for tidlig å konkludere, og det er uansett for mye å håpe på at det skal være én enkelt behandling som kan få bukt med fjernmetastaser for alle. Men det er knyttet forventninger til teknologien med mRNA-vaksiner– og det er mulig at også andre kreftformer kan dra nytte av funnene som er gjort i denne studien.

- Behandlingen er fortsatt i en utprøvingsfase, så denne behandlingen er ikke klar for å kunne bli tilgjengelig for pasienter i Norge, med mindre de blir inkludert i kliniske studier der dette prøves ut, sier Rune Kvåle.

Lovende med kreftvaksiner

Leder i fagrådet til kvalitetsregisteret for melanom som også er leder i kirurgigruppen i Norsk melanomgruppe, overlege ved plastikkirurgisk avdeling Haukeland Universitetssykehus, Henrik Løvendahl Svendsen forteller at Norsk melanomgruppe følger med på resultater fra studier for å implementere utredning, behandling og oppfølgning som er relevant for melanompasientene. 

- Melanombehandlingen har allerede gjennomgått nærmest en revolusjon med innføring av medisinsk behandling som virker godt som immunterapi og målrettet behandling. Det blir spennende å se om det er mulig å forbedre denne behandlingen ytterligere med kreftvaksiner. Nå pågår masse forskning innen mange felt for å forbedre behandlingen ytterligere. Forskningen medfører at utredning, behandling og oppfølgning vil endre seg mange ganger i årene fremover, sier Henrik Løvendahl Svendsen.

Det er nytt med kreftvaksiner innen melanom og det ser ut til å være lovende resultater selv om jeg enda ikke selv har lest resultatene, sier Henrik Løvendahl Svendsen. Han legger til at det nok er for tidlig å si om dette kan være et gjennombrudd for å bli kvitt fjernmetastaser.

- Hvis kreftvaksiner kan motvirke utvikling av kreftformen eller motvirke spredning vil det spare pasienter for operasjoner og medisinsk behandling som dessverre også har bivirkninger og plager, sier Henrik Løvendahl Svendsen.

Det finnes ulike typer kreftvaksiner – de som gis forebyggende, og her er vel den mest kjente HPV-vaksinen som forebygger og beskytter mot at HPV-relatert kreft i det hele tatt skal utvikle seg. Så har vi den andre kategorien, med terapeutiske vaksiner som gis etter at sykdommen har oppstått, og som skal hjelpe immunforsvaret med å kjenne igjen de ulike komponentene som kan sette fart på kreftutviklingen, slik at kreften kan bekjempes. Denne teknologien er imidlertid fortsatt veldig ny, og det er fortsatt mye igjen å lære.

Norge har jo helt klart meldt seg på i kappløpet om å forske fram gode kreftvaksiner, og det er spennende å følge med på. Nylig kom for eksempel nyheten om at en skal i gang med neste steg i forskning på en terapeutisk vaksine mot livmorhalskreft.

Mange tilfeller

Melanom er blant de kreftformene som øker aller mest i Norge – i 2022 var det nesten 3000 personer i Norge (2911) som fikk diagnosen. Noe av økningen kommer av en mer og mer presis diagnostikk, men i hovedsak skyldes økningen over tid sannsynligvis endrede solvaner, med for mye UV-stråling fra sol og solarium.

I dag ser vi en ca 20 prosent økning ikke kun av melanom, men også av annen hudkreft. Det er sannsynlig at dette vil fortsette med å øke etter hvert som vi får en større andel av eldre i befolkningen. En stor årsak til kreft er uflaks, men for hudkreft øker sannsynligheten med solbrenthet og solskader i huden.

- Så forebygging er viktig for å hindre en videre økning og da er rådet klart - å beskytte seg mot for mye sol. Melanom er ellers en kreftform som kan oppdages med det blotte øye – så det er også viktig å være oppmerksom slik at en oppdager kreften i et tidlig stadium, sier Rune Kvåle.

- Selv om forebygging er svært viktig, så er det også viktig å fortsette utviklingen av gode behandlingsformer, spesielt for de som oppdages med eller som får spredning av sykdommen.

For både melanom og annen hudkreft er det gunstig å behandle tidlig, da kan man i de fleste tilfeller bli kurert og slipper for belastende behandlinger og den usikkerheten som det er med å ha kreft og å  være i et oppfølgningsprogram. Heldigvis skjer det positive endringer med behandlingstilbudet, også for den gruppen med mest alvorlig sykdom.