Behandling med lavmolekylær heparin (LMWH) forebygger ikke gjentatte aborter hos kvinner med arvelig trombofili, viser data fra den lenge ventede ALIFE2-studien. Den fastslår at rutinemessig behandling med LMWH og testing for arvelig trombofili blant kvinner med graviditetstap ikke kan anbefales.

Mange steder i verden er det standardpraksis å utrede kvinner med gjentatte aborter for arvelig trombofili og starte behandling med LMWH hvis utredningen viser seg positiv. Praksis beror på en tese om at antikoagulerende legemidler kan redusere antallet av aborter og uønskede graviditetsutfall hos kvinner med arvelig trombofili, men tesen har ikke tidligere vært testet i et randomisert fase III-setup.

ALIFE2-studien viser at utredede kvinner med gjentatte aborter bør sjekkes for arvelig trombofili og tatt under behandling med lavmolekylær heparin, da disse ikke vil bedre resultatet av graviditetene. Dette kommer til å endre praksis mange steder i verden.

Resultatene fra ALIFE2-studien ble presentert på en Late-Breaking Abstract Session under den amerikanske hematologikongressen ASH 2022 (abstract #LBA5) i desember. 

Ingen merkbar forskjell

ALIFE2-studien er en investigatorinitiert, open-label, randomisert fase III-studie som har inkludert 326 kvinner fra 41 forskjelllige kreftsentra over hele verden. De inkluderte kvinnene var i alderen 18-42 år og hadde arvelig trombofili (faktor V Leiden, protrombin 20210A-mutation, anti-trombin, protein C eller protein S-mangel). Kvinnene hadde opplevd to eller flere graviditetstap og forsøkte aktivt å bli gravide eller var gravide i mindre en sju uker ved tidspunktet for inklusjonen. Medianalderen var 33 år og kvinnene hadde i gjennomsnitt opplevd tre aborter før studiestart.

Kvinnene ble randomisert 1:1 til subkudan LMWH (n=164) en gang daglig (enoxaparin 40 mg, dalteparin 5000 IU, tinzaparin 4500 IU eller nadroparin 3800 IU) eller standard graviditetspleie (n=162) på tidspunktet for en positiv graviditetstest. LMWH ble startet ≤ sju uker etter graviditetens begynnelse og fortsatte til endt graviditet.

Studiens primære endepunkt var andelen av levendefødte barn, mens de sekundære endepunktene inkluderte uønskede graviditetsutfall - som aborter, obstetriske komplikasjoner og medfødte misdannelser.

Data’ene viser at 71,6 prosent av kvindene i LMWH-armen fikk et levendefødt barn, mens dette var tilfelle for 70,9 prosent av de som befant seg i kontrollarmen (justert OR 1,08 (95% CI 0,65-1,78)(absolutt forskjell 0,7 prosent) (95% CI -9,2 prosent til 10,6 prosent).

39 av 164 kvinnene i LMWH-armen opplevde bivirkninger av behandlingen (23,8 prosent), mens 37 av 162 kvinnene i kontrollarmen opplevde bivirkninger (22,8 prosent).