Vi trenger å samle kreftdata på en måte som gjør at vi kan lære av det vi gjør. Registrering av strukturerte data kan brukes til å kvalitetssikre og utvikle faget videre. Det sier spesialist i onkologi og forskningsleder ved Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykehus, OUS, Åslaug Helland, som står i spissen for et nytt europeisk forskningsnettverk.

Det nye forskningsnettverket heter (DiGital Institute for Cancer Outcomes REsearsch), og det jobbes for en digital infrastruktur for mer effektiv deling av kreftdata i Europa. Høsten 2022 ble OUS ett av de utvalgte til å være med i prosjektet DigiONE. I alt seks kreftsentre i Europa er med i dette forskningsnettverket. Det ble i utgangspunktet dannet for å fremskynde implementeringen av presisjonsmedisin. Målet er å kunne dele viktige data fra elektroniske pasientsystemer og sammenlikne disse med tilsvarende pasientgrupper i ulike land.

-DIGICORE fokuserer på virkelighetsdata fra pasientene vi behandler. I sykehusene har vi i for liten grad registrert data på en måte som gjør at vi kan lære av det. Det betyr at vi må ha strukturerte data, sier Åslaug Helland.

De ulike kreftsentrene i Europa jobber sammen om å definere hvordan data bør registreres. Ved å samarbeide med sykehus i andre land vil sykehusene kunne få mye data også på små undergrupper av kreft.

Ny og bedre kunnskap

Åslaug Helland forteller at OUS lenge har vært opptatt av å etablere gode kvalitetsregistre for de ulike pasientgruppene de behandler. Kvalitetsregistre er viktig for å få vite mer både om pasientene får den behandlingen de skal og om effekten av den. Nå prøver OUS også å integrere pasientrapporterte data i registrene.

-For små grupper vil vi selvsagt kun ha data fra veldig få pasienter. Vi har lenge hatt fokus på utvikling og implementering av presisjonsmedisin innen kreft, og i dette feltet er internasjonalt samarbeid helt nødvendig. I tillegg ser vi at vi trenger internasjonal enighet om hvordan vi skal definere visse data slik at vi kan sammenlikne oss med andre på en fornuftig måte, sier Åslaug Helland om hvorfor DIGICORE passet veldig godt inn i prioriteringene til OUS.

-Dette samarbeidet vil bidra til ny viten om hvordan behandlingen faktisk virker. Vi kan også lære hvilke pasientgrupper som har liten nytte av en behandling slik at vi kan forbedre den.

Onkologisk Tidsskrift: Hvilke fremskritt kan vi forvente av digital utveksling av kunnskap?

-I dag har vi mulighet for å dele data på en måte som gir god beskyttelse av sensitive data. Det vil si at vi ikke deler data på en og en pasient, men aggregert på en hel gruppe pasienter. Dette ivaretar datasikkerheten, og metodene rundt datadeling vil nok utvikles videre i tiden som kommer. Slike metoder vil bidra til mer deling og kunnskapsgenerering, noe som er veldig gunstig. I tillegg vil vi trenge automatisk lagring og overføring av strukturerte data fra de systemene vi bruker i sykehusene til en løsning der data kan utleveres og tolkes, sier Åslaug Helland.

Det betyr for eksempel at data går direkte fra systemet der de rekvirerer cellegift til et klinisk datavarehus. Lesing av PDF’er automatisk vil også bidra til at viktig informasjon kan komme direkte inn i registrene.

-Vi ønsker også direkte overføring av data til Kreftregisteret slik at de datapunktene som skal dit, kommer inn direkte, sier Åslaug Helland.

Samarbeid med IT-avdelingen ved OUS er helt essensielt for å få dette til, framholder hun.

Bedre persontilpasset behandling

Gjennom bruk og sekundærbruk av strukturerte virkelighetsdata vil sykehusene få større mulighet til å persontilpasse behandlingen som tilbys pasientene. Det betyr at kreftlegene da vil kunne identifisere undergrupper av pasienter som bør ha en spesiell behandling. Slike virkelighetsdata kan også brukes som kontrollarm i kliniske studier.

-For at det skal fungere bør vi ha samme type data som samles inn i de randomiserte kliniske studiene. Dette er spesielt viktig i presisjonsmedisin, der pasientgruppene er svært små og store randomiserte studier er vanskelige eller umulige, sier Åslaug Helland.

Akkurat nå legges det ned mye arbeid i å planlegge hvordan strukturering av data kan bli mest mulig effektiv, og direkte overført til datavarehus. I tillegg må man bli enige om definisjoner. For eksempel dato for diagnose.

-Det høres enkelt ut, men det er litt ulike oppfatninger avhengig av hvilken diagnose man er opptatt av. Er det når en vevsprøve er besvart? Er det når CT viser kreft? Er det når pasienten er diskutert i et MDT-møte og beslutning tas? Eller når pasienten får symptomer? Hvis en dato for diagnose skal være registrert, må man vite hva det betyr, og i internasjonalt samarbeid må definisjonene være de samme, sier Åslaug Helland.

Ved deling av slike data må personvern alltid tas med i betraktningen. I DigOne-prosjektet løses det ved ikke å dele data på personnivå, men aggregert. I de nye systemene analyseres data på det sykehuset der de er samlet, og bare resultatene deles.

Automatisk samling av data

I første omgang er OUS med på et samarbeid der det på forhånd er definert 40 datapunkter. Disse 40 kliniske og molekylære data skal defineres og kunne analyseres på tvers av systemene de er registrert i. Dette er for eksempel diagnose, alder og behandling. Så langt har deling av slike data blitt hindret av at mye registreringsarbeid må registreres manuelt inn i et register. Det er ressurskrevende.

-Hvis vi klarer å lage systemer som samler data automatisk og strukturert inn i datavarehus, vil det muliggjøre bruk av slike data i en større målestokk, sier Åslaug Helland.

Hun tror det vil føre til høyere kvalitet på behandlingen og også en betydelig kunnskapsdeling. Det er særlig små undergrupper av kreft som trenger presisjonsmedisin som vil ha mest nytte av såkalte virkelighetsdata (Real World Data red.).

-Etter hvert vet vi at kreft er en samling av små undergrupper. Men også innenfor de store krefttypene som lungekreft og tarmkreft er det små undergrupper som kan ha nytte av en spesifikk medisin eller behandling. Se bare på lungekreft med ROS1-genforandringen. Den er veldig sjelden, men har god effekt av en spesifikk behandling. Så man må teste alle for å finne de få. Ved å samarbeide om virkelighetsdata kan vi lære mye også om de små undergruppene, sier Åslaud Helland.