Onkologer og andre leger ved St. Olavs hospital er svært kritiske til implementeringen og håndteringen av den nye Helseplattformen. Det understrekes at pasientsikkerheten er i fare.

I februar konkluderte Helsetilsynet med at den nye Helseplattformen har ført til økt risiko for pasientene ved St. Olavs hospital HF. Det er fortsatt stort behov for forbedringer og rettinger, der enkelte av forholdene omtales som kritiske. Det presiseres at det regionale helseforetaket må medvirke til at St. Olav settes i stand til å yte forsvarlig helsehjelp.

Det viser seg også at flere tusen brev har ikke kommet frem til fastleger og pasienter grunnet systemfeil i brevmalene i Helseplattformen og etter gjennomgang av 6316 brev pr 13. mars har St. Olavs hospital funnet 21 brev som inneholder informasjon der forsinket utsending kan ha medført konsekvenser for oppfølging av pasientene.

Onkologisk Tidsskrift har kontaktet en gynekolog og en onkolog for å høre hvordan det står til på St. Olavs Hospital, og de er begge kritiske til implementeringen og håndteringen av den nye Helseplattformen.

Tarje Onsøien Halvorsen

Tarje Onsøien Halvorsen, overlege med lungekreft som fagområde ved Kreftklinikken St. Olavs, mener implementeringen av Helseplattformen har vært preget av påfallende mange feil og mangler i systemet.

– Systemet er preget av mangelfull oversikt og et svært uryddig og «kontra intuitivt» brukergrensesnitt. Vi bruker meningsløst lang tid på enkle ting som legemiddelhåndtering og kommunikasjon med fastleger. Det er vanskeligere å få oversikt over og ivareta pasienten. Jeg er reelt bekymret for pasientsikkerheten, sier Tarje Onsøien Halvorsen.

– Anklagene om «villet uro», og at vi som leger ikke har vært endringsvillige, at feilene har oppstått grunnet brukerfeil har gjort innføringen enda mer problematisk. Vi har meldt mange feil, lite har blitt bedre, påpeker han.

Mye frustrasjon

Tarje Onsøien Halvorsen forteller om en arbeidsdag som er preget av mye frustrasjon over et brukergrensesnitt som er utdatert og som presenterer en overflod av unødvendige data, samtidig som det er vanskelig å finne den informasjonen du trenger for å ivareta pasienten.

– Det regionale samarbeidet har blitt mye vanskeligere fordi kommunikasjonen om pasientene har havarert. Jeg har for eksempel ikke oppdatert informasjon om radiologiske undersøkelser fra sykehus i regionen via Helseplattformen. Pasientene er åpenbart skadelidende. Både fordi sykehuset sin kapasitet har blitt begrenset, men også fordi beskjeder ikke kommer frem eller systemet provoserer frem feil i pasientbehandlingen, sier Tarje Onsøien Halvorsen.

– Tilliten til systemet er minimert for min del, fordi inntrykket er at det oppdages «overraskende» feil i nesten all funksjonalitet. Det er vanskelig å forstå ettersom dette skal være et «ferdig» system. Det oppleves også at Helseplattformen har en manglende vilje til å akseptere feil, og heller allokerer den på sluttbrukerne. Så langt har lite blitt bedre, snarere tvert imot. Pasientene blir forvirret av systemet (Appen Helsa Mi) og har mistet oversikten over sine avtaler.

Dårlig IT-system

Tarje Onsøien Halvorsen mener det nye IT-systemet fungerer svært dårlig.

– Dette uføret er et resultat av en dårlig beslutning langt tilbake i tid, og på feil forutsetninger.

Tarje Onsøien Halvorsen mener visjonen og tanken bak Helseplattformen i utgangspunktet er svært god (én innbygger, én journal), men han opplever at de er lengre unna å oppnå dette enn noen gang og trekker frem punkter som underbygger dette: 1) Resten av Norge bruker DIPS. 2) Kommunikasjonen med andre aktører er dårligere og mindre trygg, og få fastleger er villige til å investere i systemet. 3) Systemet er basert på en gammel kode, tilpasset et helt annet helsevesen enn det vi jobber i.

– Gitt at vi ikke har kommet lenger etter flere år og så mye penger, er det også nærliggende å tro at vi aldri kommer i mål slik at dette blir brukbart. Etter min mening bør vi innse at dette ble feil så fort som mulig og begynne å jobbe mot en bedre løsning.

Trine Stokstad

Uferdig system

Trine Stokstad, seksjonsoverlege ved seksjon for gynekologisk kreft ved St. Olavs hospital, er heller ikke fornøyd med implementeringen av Helseplattformen, og mener organisasjonen i svært liten grad var forberedt på alle problemene som oppsto.

– En av bekymringene mine på forhånd var at ansatte ville måtte bruke mye tid på forbedringer. Det viste seg at det ikke dreide seg om mindre forbedringer og optimalisering, men om å ivareta pasientbehandling innenfor et system med kritiske mangler og feil. Systemet er uferdig og løsningene er utilstrekkelig testet. Det er usannsynlig at løsningen kan forbedres slik at den ivaretar kravene til effektivitet, kvalitet og pasientsikkerhet, sier hun og legger til at kvaliteten av behandlingen er redusert som følge av Helseplattformen.

Trine Stokstad trekker frem punkter som underbygger dette: 1) EPIC sitt system er uoversiktlig og tungvint. Dette gir mindre tid til pasientkontakt og ansatte jobber mye overtid. Vi begynner å merke slitasje blant personalet. 2) Informasjon, for eksempel om medisiner, kan forsvinne når pasienten forflyttes inn og ut av sykehuset og mellom sykehusavdelingene. Vi bruker mye tid på å prøve å få ting rett. 3) Kommunikasjonsvegene er usikre både utad og innad i Helseplattformen. Dette medfører mye bekymring, spesielt for leger som har ansvar for koordinering og oppfølging av komplekse pasientforløp.

Helseplattformen svarer

Onkologisk Tidsskrift har fremlagt kritikken fra legene ved St. Olavs hospital for Helseplattformen. Her er det skriftlige tilsvaret fra Nina Kongshaug, direktør for medisin og analyse i Helseplattformen AS:

«Systemet er veldig ulikt det man har vært vant til fra tidligere. Overgangen fra fritekst til strukturert journal er uten tvil en stor endring, større enn å gå fra papirjournal til elektronisk journal vil mange si. Det er mye mer informasjon på hver arbeidsflate enn man er vant til. Dette er konfigurerbart, og mye av forbedringsarbeidet nå handler om å forenkle. Det man gjør mest må man finne enkelt, mens oppgaver man gjør sjeldent kan ligge mer skjult og søkes opp ved behov.

Debatten om Helseplattformen har dessverre blitt preget av polarisering og følelser, og også vridning og tolkning av uttalelser både i media og sosiale medier. Det er ingen, verken sykehusansatte eller de som jobber med Helseplattformen, som skal beskyldes for å ville noe annet enn å få en så god løsning som mulig til det beste for pasientene. Her har vi samme mål.

Pasientflyt er komplisert uansett system. Her har det dessverre vært feil i dagens løsning, men også feil i data migrert fra gammel løsning. Dette har skapt dårlig oversikt på flere nivåer. Det er lagt ned et stort arbeid i å få dette rettet, både teknisk og at avdelinger har gått gjennom sin logistikk detaljert og oppdatert sine prosedyrer. Det er ekstra komplisert med flyt av informasjon i den såkalte transisjonsperioden hvor St Olav HF er på Epic mens de andre HF-ene i regionen er på gammel løsning. HelsaMi-appen blir et godt kommunikasjonsverktøy mellom pasient og sykehus først når man gjør et bevisst arbeid for hvordan verktøyet skal brukes. Dette åpner for elektronisk innsjekk, sikker skriftlig kommunikasjon med pasienter, deling av prøvesvar og notater, samt at pasienten for eksempel kan fylle ut spørreskjemaer og annen viktig informasjon i forkant av legetimen.

Vi anerkjenner at mange brukere har hatt dårlige opplevelser, men det er lite produktivt å fortsette å diskutere en anskaffelse som ble avsluttet for over fire år siden. Systemet er satt opp i fellesskap mellom sykehuset og prosjektet, og det må forbedres i fellesskap. Å bytte mange systemer over til ett er en svært kompleks og ambisiøs øvelse. I tillegg er mange nasjonale komponenter som e-resept og kodeverk også i bevegelse. En del av utfordringene vi har sett ville ha kommet uansett digital løsning. Å digitalisere legemiddelbehandling som Halvorsen beskriver som enkelt er alt annet enn enkelt. Det har vært en krevende øvelse også i andre helseregioner å få til dette selv om man da har konsentrert seg som innføring av dette alene. I Midt-Norge er dette bare en liten del av et gigaprosjekt.

Man har i debatten blitt veldig opptatt av «gammel kode». Koden er ikke ny, men den er fullt supportert av teknologileverandørene. Epic-systemet oppgraderes fire ganger i året og brukes på ledende sykehus over hele verden. (For eksempel universitetssykehusene i London og Cambridge, flere steder i Europa og i USA for eksempel Yale, Johns Hopkins og Mayo-klinikken.)»