Geeta Gulati

Nye brystkreftbehandlinger gir lite hjerteskade, viser studien fra PRADA I.  Nå går forskerne ett hakk videre og skal undersøke om medikamentet sakubitri /valsarstan er enda bedre på å forebygge hjerteskade enn medikamentene som tidligere er brukt. 

Mens Candesartan og Metoprolol var medikamentene som ble brukt i studien PRADA I, er Entresto som nå skal gis brystkreftpasientene i PRADA II enda kraftigere. Entresto brukes vanligvis for å behandle en type kronisk hjertesvikt som oppstår når hjertet er svakt og ikke kan pumpe nok blod til lungene og resten av kroppen.

-Vi vet at særlig cellegiften antrasyklin og antistoffet trastuzumab kan gi hjerteskade. Målet for PRADA I var derfor å undersøke om vi kunne forebygge hjerteproblemer ved bruk av visse medikamenter, forteller kardiolog og assisterende prosjektkoordinator for studien, Geeta Gulati som til daglig jobber ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og er leder i Nordic Cardio-Oncology Society.

I den nye studien får pasientene placebo eller Entresto i 18 måneder. De undersøkes tre ganger, første gang før brystkreftbehandlingen, neste etter at cellegiftbehandlingen er ferdig, og siste 18 måneder etter start. Det primære er å se på endringer i hjertefunksjonen via MR fra oppstart til endepunktet på ett og et halvt år. Pasientene undersøkes grundig, og i tillegg til MR blir både ultralyd, blodprøver og funksjonstester gjennomført.

Risikosonen

-En slik studie er viktig både for å forebygge hjerteskade under kreftbehandling og for å identifisere pasienter som er i risikosonen for hjerteskade. Hvis pasientene får hjerteskade, kan det utvikles til hjertesvikt, og hjertesvikt har dårligere prognoser enn mange typer kreft, sier Gulati, og legger til:

Hvis pasientene får hjerteskade kan det være at de må stoppe kreftbehandlingen.

Den pågående PRADA II, der professor Torbjørn Omland er prosjektleder er en nasjonal multisenterstudie som inkluderer 214 brystkreftpasienter. Akershus universitetssykehus er ansvarlig for koordinering av studien der også St.Olavs hospital i Trondheim, Stavanger universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø er med.

Siri Lagethon Heck er radiolog ved Akershus universitetssykehus og ekspert på hjerte MR. Hun forteller at forskerne inkluderer flere pasienter med høyere risiko for hjertesykdom i PRADA II. Det betyr at pasienter som tidligere har hatt kreft og hjerteproblemer kan delta.

-Nå tenker vi at vi også skal se på gruppen brystkreftpasienter som har større risiko for utvikling av hjerteskade som for eksempel de som allerede har hjertesykdom eller tidligere har vært behandlet for kreft. Vi skal ta i bruk en mer patent hjertemedisin i PRADA II. Entresto har vist seg å være mer effektiv enn en tradisjonell hjertesviktmedisin, derfor tror vi dette også vil virke bedre som forebyggende medisin, sier Lagethon Heck. Både hun og Geeta Gulati var stipendiater under PRADA I som startet i 2011. Hovedresultatene fra den ble publisert i European Heart Journal i 2015.

Før PRADA I- studien var det kjent at høye cellegiftdoser og antistoffbehandling kunne gi hjerteskade hos noen pasienter. I studien, der 130 kvinner deltok, var målet å forebygge denne skaden.

Bedre enn vi trodde

 -I PRADA I- studien fant vi at pasientene på gruppenivå hadde et lite fall i hjertefunksjonen på grunn av kreftbehandlingen, men fallet var mindre enn vi hadde forventet. Det viste seg altså at moderne brystkreftbehandling ikke gir så mye skader på hjertet som før. Pasienter som ble behandlet med hjertemedisinene Candesartan og Metoprolol fikk mindre hjerteskade enn pasienter som fikk placebo. Begge medikamentene virket altså forebyggende, forteller Geeta Gulati.

-Selv om hjertemedisinene initialt hadde en forebyggende effekt viser både MR og blodprøver at den tidlige gunstige effekten ikke lenger var påvisbar i langtidsoppfølgingen, forteller Lagethon Heck, og viser til oppfølgingsdataene som ble publisert i Circulation nå i år.

-Det er viktig å identifisere de pasientene som står i fare for å utvikle hjertesykdom. Hvis vi nå, i den nye studien også inkluderer dem som har hjertesykdom finner vi ut om disse pasientene også kan få kreftbehandling uten at det går ut over hjertet, sier Gulati.

Hun forteller at risikoen avhenger av hvor mye og hva slags kreftbehandling pasienten får. Studier viser at forebygging og tidlig behandling kan forhindre utviklingen av hjertesvikt. Medisinen kan altså dempe hjertets remodellering.

Underkommunisert

-Hjerteproblemer i kjølvannet av brystkreftbehandling har tidligere vært underkommunisert. Siden brystkreft er den vanligste formen for kreft blant kvinner er det viktig å undersøke dette, mener Lagethon Heck.

Behandlinger med stråleterapi, cellegift, antistoff og hormonterapi gjør at kvinner i denne gruppa har 89 prosent overlevelse etter fem år.

Geeta Gulati mener det er viktig at kreftbehandlingen står i fokus.

-Men siden kreftbehandlingen er blitt så bra, kan vi også konsentrere oss om andre ting, som hjertebivirkninger.

Hun forteller at den økte oppmerksomheten omkring hjertebivirkninger har ført til at onkologer og kardiologer nå arbeider tettere sammen enn tidligere.

-Et tett samarbeid er viktig. Vi må konsentrere oss om forebyggende behandling mot hjerteskade både før og under kreftbehandlingen. Det er for eksempel viktig å behandle høyt blodtrykk og høyt kolesterol og å komme tidlig i gang med behandling hvis hjerteskade skulle oppstå.

Gulati er glad for at kardio-onkologi er et fagfelt som nå får større oppmerksomhet.

-Dette samarbeidet gjør at vi kan gi optimal kreftbehandling selv om pasientene utvikler hjerteproblemer. Før var det gjerne slik at vi måtte stoppe kreftbehandlingen dersom pasientene utviklet tegn til hjerteskade, avslutter hun.