Jenter som blir utsatt for passiv røyking har økt risiko for å få brystkreft som voksne - viser forskning fra UiT Norges arktiske universitet.

Resultatene - som er publisert i International Journal of Epidemiology - omfatter norske kvinner som i undersøkelsen Kvnner og Kreft opplyste at de selv aldri har røkt.  Ialt 45.923 kvinner født i perioden 1929 til 1957 deltok i undersøkelsen – og to tredjedeler av dem hadde vært utsatt for passiv røyking i barndommen.

I løpet av 27 år fikk 2.185 av kvinnene diagnostisert brystkreft.  Omlag sju prosent (1.493) av dem som fikk brystkreft, hadde i barndommen vært utsatt for at foreldrene røkte i hjemmet.  Kun 692 tilfeller av brystkreft forekom blant deltakere som svarte at de ikke hadde vært utsatt for passiv røyking. Forskerne justerte sine analyser for alder og andre risikofaktorer for brystkreft - som antall barn, alder ved første fødsel og høy BMI, slik at kvinnene kunne sammenlignes direkte. De justerte også den arvelige risikoen for brystkreft.

Det store flertallet av kvinnnene fikk brystkreft diagnostisert da de var mellom 45 og 79 år gamle. De som hadde vært utsatt for passiv røyking fra egne foreldre var i gjennomsnitt drøye 61 år gamle da de mottok diagnosen.

Grunnen til at sigarettrøyk i lufta for mange år siden kan føre til brystkreft så lang tid etterpå, er brystvevets følsomhet – før en kvinne får sitt første barn -  overfor kreftfremkallende stoffer, påpeker forskerne bak undersøkelsen. De mener at resultatene støtter betydningen av ​​Artikkel 8 i Verdens helseorganisasjons (WHO) rammekonvensjon om tobakkskontroll – som handler om beskyttelse mot eksponering for tobakksrøyk.