SABCS: Camizestrant øker progresjonsfri overlevelse (PFS) mot fremskreden ER+ HER2-negativ brystkreft som tidligere er behandlet med CDK-4/6-hemmer og endokrinterapi (ET), sammenlignet med fulvestrant. 

Dette viser en planlagt subgruppeanalyse fra den kontrollerte fase II-studien SERENA-2, som ble presentert under den amerikanske brystkreftkongressen SABCS 2022 i San Antonio (abstrakt #GS3-2).   

SERD-legemidler som camizestrant overvinner endokrin resistens betinget av blant annet ESR1-mutasjon, som en del kvinner utvikler mot ET og gir mulighet for i høyere grad å kunne fortsette ET, som er en bekvem og lettere tålt behandling med god effekt. 

Subgruppeanalysen viser at de kvinnene som tidligere ble behandlet med CDK-4/6-hemmer og ET, oppnådde en median PFS på 5,5 måneder med camizetrant, mens de som ble behandlet med fulvestrant oppnådde en median PFS på 2,1 måneder. 

Kvinnene i camizestrant-armen og tidligere CDK-4/6-hemmerbehandling hadde dessuten en justert hazard ratio (HR) på 0,49 (0,31-0,75, 90% CI) og altså 51 prosent mindre risiko for sykdomsprogresjon eller død.  

Selv om studien er liten og resultatet stammer fra en planlagt subgruppeanalyse, så er resultatet interessant nok til at det er verdt å gå videre med i en større studie - siden behandlingen også er bekvem og skånsom, mener forskerne. 

Bedre end fulvestrant 

Studien SERENA-2 ble egentlig designet og igangsatt før CDK-4/6-hemmere var utbredt som førstelinje standardbehandling ER+, HER2-negativ metastatisk brystkreft, noe som betyr at omlag halvparten av kvinnene i studien ikke har fått CDK-4/6-hemmere før de mottok tilbud om camizestrant. 

Når forskerne så på den samlede pasientpopulasjonen (n=240), reduserte camizestrant signifikant risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 42 prosent ved 75 mg og 33 prosent ved 150 mg sammenlignet med fulvestrant. Forsøksdeltakerne behandlet med 75 mg camizestrant og 150 mg camizestrant hadde en median PFS på henholdsvis 7,2 måneder og 7,7 måneder sammenlignet med 3,7 måneder for pasienter behandlet med fulvestrant.  

Knappe 37 prosent av deltakerne i den samlede populasjonen hadde målbare mutasjoner i ESR1-genet, som kan gi resistens mot endokrinterapi.   

Hos kvinnene med en ESR1-mutasjon reduserte camizestrant risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 67 prosent ved 75 mg-dose (median PFS på 6,3 mot 2,2 måneder) og med 45 prosent ved 150 mg (median PFS på 9,2 versus 2,2 måneder). 

En reduksjon av risikoen for sygdomsprogresjon eller død ble også observert hos pasienter uten en påviselig ESR1-mutasjon. Her var det en 22 prosents reduksjon av risiko ved 75 mg-doser og en 24 prosents reduksjon av risikoen ved 150 mg-doser.   

Bivirkninger av grad 3 eller høyere i 75 mg/dag-gruppen, 150 mg/dag- gruppen og fulvestrant-gruppen forekom hos henholdsvis 12,2 prosent, 21,9 prosent og 13,7 prosent av kvinnene.

Forskerne er i gang med å følge opp resultatene med to fase III-forsøk, der camizestrant kombineres med en CDK4/6-hemmer, skriver SABCS i en pressemelding. Den ene studien evaluerer effektiviteten av camizestrant og en CDK-4/6-hemmer versus en aromatasehemmer og CDK-4/6-hemmer som førstelinjebehandling. Den andre studien undersøker fordelene ved å gå over til camizestrant når ESR1-mutasjoner detekteres i sirkulerende tumor-DNA.