Brystkreft har gått forbi lungekreft og tatt førsteplassen som den kreftformen som har flest nye årlige tilfeller på verdensbasis, anslår WHO i en ny rapport om kreft. Cirka en av åtte nye krefttilfeller er brystkreft.

- Det er vanskelig å måle hvorfor brystkreft øker internasjonalt. Vi må nok se på totalbildet, altså forekomst og dødelighet over tid, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin. Hun minner om at mange land i verden har en helt annen infrastruktur og helsestell enn i Norge.

Å dø av brystkreft er mer sannsynlig i underutviklede land. Det skyldes hovedsakelig at en større andel tilfeller blir oppdaget sent. Nå vil WHO prøve å snu utviklingen.

- Når det både mangler onkologer og strålemaskiner bør det kanskje ikke overraske at mange kvinner i slike land ikke blir diagnostisert i tide, sier Ursin. Hos kvinner utgjør brystkreft en av fire krefttilfeller, og ett av seks kreftdødsfall.

Økning i Norge

Men brystkreft øker også i Norge. Aldri har så mange kvinner fått brystkreft. I 2019 var det 3726 kvinner som fikk diagnosen, en økning på nesten 150 fra året før. (Antall tilfeller av lungekreft var på 3320, en økning på 185 fra 2018 – hvorav halvparten av tilfellene gjelder kvinner).

- En så stor økning bekymrer oss, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Når det gjelder brystkreft er det ingen entydig årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft.

- Vi har flere eldre, men det forklarer ikke hele økningen. Derimot tyder mye på at livsstil kan øke faren.

Direktøren i Kreftregisteret, Giske Ursin, peker på at Mammografiprogrammet, som tilbyr screening i offentlig regi for kvinner mellom 50 og 69 år, bidrar til at brystkrefttallene øker. På grunn av screeningen oppdages kreft i en tidlig fase og flere får behandling.

 I 2019 var det faktisk dobbelt så mange brystkrefttilfeller som i 1958, en økning som ifølge Ursin kan tilskrives mammografiundersøkelsene. I tillegg er det trolig flere som fortsetter med privat screening etter at de er ute av Mammografiprogrammet. 

Endret levemåte

Anders Bonde Jensen, overlege ved Kreftavdelingen ved Aarhus Universitetshospital, og professor ved Institut for Klinisk Medicin mener det er sannsynlig at de mange nye brystkrefttilfellene beror på hvor hyppig kvinner verden over diagnostiseres med brystkreft.

 Når tilfellene stiger globalt er det også et uttrykk for endringer i kvinnenes levemåte.

- Dels er det en stigende levealder, dels en endret livsstil, mer overvekt, mindre fysisk aktivitet og endret fødselsmønster. Også det noen vil kalle en bevegelse mot en mer vestlig livsstil, mener Anders Bonde Jensen.

I WHO-rapporten, utarbeidet av The International Agency for Research on Cancer (IARC) blir det framholdt at jo høyere levestandard og jo rikere og mer utviklet et land er, desto større er tendensen til et høyt antall nye tilfeller av brystkreft. Dessuten føder kvinner i slike land seinere. De får færre barn, røyker mer, spiser usunt og er overvektige.

Kvinner føder seinere

I Norge er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende også 29.5 år, viser den siste statistikken fra SSB (2018). I Oslo er gjennomsnittsalderen hele 31.5 år, i tillegg fødes det færre barn i hele landet.

I 2018 kom det 55.100 barn til verden, det var 1500 færre enn året før. Selv om politikerne sier at det må bli enklere å få barn tidligere, går utviklingen motsatt vei. Det endrede fødselsmønsteret bidrar til et intensivert østrogenstimuli av celler i brystvevet, som kan bidra til at de raske brystcellene utvikler seg til kreftceller.

Forskere ved Statens Serum Institut (SSI) i Danmark i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) har funnet ut at beskyttelsen mot å utvikle brystkreft når du får barn tidlig i livet er ved uke 34 i svangerskapet. Forskerne tror det har noe å gjøre med signalene som graviditeten gir brystene på dette tidspunktet, som også får brystvevet til å produsere melk, ifølge Nature Communications.

I studien kom det fram at dersom en kvinne får barn før hun fyller 28 år, faller hennes risiko for å utvikle brystkreft med åtte prosent pr. barn. Graviditeten gir ubetydelig beskyttelse om hun får barn etter dette.

- Det er riktig at forebygging av brystkreft kan ha med tidlig reproduksjonsalder å gjøre, men kreftrisiko er så mye mer enn det. Ofte er det tilfeldigheter og uflaks som avgjør, sier Giske Ursin, og legger til:

- Det er ikke sikkert at vi unngår å få brystkreft selv om vi aldri spiser usunt, er slanke, dropper alkohol eller føder barn seint.

2.3 millioner nye tilfeller

I rapporten kommer det fram at 11.7 prosent av de nye krefttilfellene i 2020 verden over er brystkreft. Det betyr ca 2.3 millioner nye tilfeller. Lungekreft ligger hakk i hæl med 11.4 prosent. Tykktarm- og endetarmskreft 10 prosent, prostatakreft 7.3 prosent og magekreft 5.6 prosent. Blant kvinner utgjør brystkreft en av fire krefttilfeller og ett av seks kreftdødsfall. I fattige land er det likevel høyere dødsfall, noe som skjer fordi kreften blir oppdaget på et altfor seint stadium. Derfor jobber nå WHO med å forbedre dette slik at diagnoser og behandling kommer i gang på et tidligere tidspunkt.