Sammenlignet med utelukkende kjemoterapi Tecentriq (atezolizumab) i tillegg til neoadjuverende kjemoterapi forbedrer den eventfrie overlevelsen (EFS) den sykdomsfrie overlevelsen (DFS) og samlede overlevelsen (OS) hos pasienter med trippel-negativ brystkreft (TNBC) i tidlig stadium.

Dette viser data fra den avsluttende analysen av fase III-studien IMpassion031, som også peker på at pasienter med patologisk komplett respons (pCR) og negativt sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) har de beste DFS- og OS-resultatene.

De finale dataene fra IMpassion031 ble presentert i mai på ESMO Breast Cancer Annual Congress 2023. Dataene inkluderte pasienter med ubehandlet stadium II/III TNBC, som hadde en primær tumor større enn to cm og cT2 til cT4, cN0-cN3 eller cM0 sykdom. Gjennomsnittsalderen for pasientene i begge gruppene var 51 år og de fleste av dem hadde en ECOG-performance status på 0. Størsteparten av pasientene hadde stadium II-sykdom og var PD-L1-negative. De aller fleste hadde en T2 primærtumor og henholdsvis 34 prosent i den eksperimentelle armen og 43 prosent i kontrollarmen hadde positive regionale lymfeknuter.

Pasientene i den eksperimentelle armen fikk 840 mg Tecentriq annen hver uke pluss 125 mg/m2 Abraxane (nab-paclitaxel) hver uke i 12 uger, fulgt af 840 mg Tecentriq pluss 60 mg/m2 doxorubicin og 600 mg/m2 cyclophosphamid (ddAC) annen hver uke i åtte uker før operasjonen. Adjuverende Tecentriq ble gitt i 1200 mg en gang hver tredje uke i 11 sykluser. Pasientene i kontrollarmen fikk placebo pluss nab-paclitaxel i 12 uker, fulgt av placebo pluss ddAC i åtte uker. Etter operasjonen kunne pasientene i begge armene få adjuverende systemisk behandling, hvis de ikke oppnådde en patologisk komplett respons (pCR). Pasientene ble stratifisert etter stadium (II versus III) og PD-L1-status (<1 prosent versus ≥1 prosent).

Ved en gjennomsnittlig oppfølging på 40,3 måneder i Tecentriq-armen og 39,4 måneder i placebo-armen, fortsatte 155 pasienter i Tecentriq-armen til operasjon og mottok adjuverende Tecentriq. I placebo-armen ble 153 pasienter operert. Blant de 70 pasientene i Tecentriq-armen, som ikke oppnådde et pCR, mottok 14 pasienter (20 prosent) adjuverende systemisk behandling, som besto av capecitabin (fire pasienter), annen kjemoterapi (ni pasienter), annen målrettet behandling (en pasient) eller endokrin behandling (en pasient). Blant de 99 pasientene i placebo-armen, som ikke hadde et pCR, mottok 33 pasienter (33 prosent) adjuverende systemisk behandling som inkluderte capecitabin (26 pasienter), annen kjemoterapi (fem pasienter), annen målrettet behandling (to pasienter) eller endokrin behandling (tre pasienter).

OS-forbedringer ved Tecentriq

Resultatene viser at neo adjuverende Tecentriq pluss kjemoterapi genererte en forbedring i EFS versus utelukkende kjemoterapi (HR=0,76; 95 % CI, 0,47-1,21). De 165 TNBC-pasientene som ble behandlet med kombinasjonen, opplevde et- og to-årige EFS-rater på henholdsvis 95 og 85 prosent. De tilsvarende tallene for de 168 pasientene som utelukkende fikk kjemoterapi, var henholdsvis 91 og 80 prosent.

Også med hensyn til DFS (HR=0,76; 95 % CI 0,44-1,30) og OS (HR=0,56; 95 % CI 0,30-1,04) viste Tecentriq-regimet bedre resultater enn placebo. I den PD-L1-positive populasjonen ga Tecentriq pluss kjemoterapi også bedre DFS (HR=0,57; 95 % CI 0,23-1,43) og OS (HR=0,71; 95 % CI 0,26-0,91).

Det ble ikke observert noen nye sikkerhetssignaler eller behandlingsrelaterte dødsfall knyttet til Tecentriq. Spesifikt for neoadjuverende behandling forekom grad 3/4 bivirkninger hos 63 prosent i Tecentriq-gruppen og 60 prosent av pasientene i placebo-armen. Hyppigheten av grad 3/4 behandlingsrelaterte bivirkninger (TRAE’er) var henholdsvis 57 prosent og 53 prosent. En pasient i hver arm opplevde en grad 5 AE. Bivirkninger som førte til behandlingsstopp ble rapportert hos 23 prosent av pasientene i den eksperimentelle arm og 20 prosent i kontrollarmen. Bivirkninger som førte til behandlingsstopp med Tecentriq eller placebo, forekom hos henholdsvis 12 prosent og 11 prosent.

En eksplorativ analyse viste at elimineringen (’clearance’) av sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) var 89 prosent ved operasjon i Tecentriq-armen sammenlignet med 86 prosent i placeboarmen. Ingen pasienter som ikke oppnådde ctDNA-clearance hadde et pCR, sammenlignet med 50 prosent av pasientene som oppnådde ctDNA-clearance. pCR-ratene for pasienter som oppnådde ctDNA-clearance var 62 prosent i forsøksarmen mot 41 prosent i kontrollarmen. Positivt ctDNA ved operasjon var forbundet med dårligere DFS (HR=2,89; 95 % CI 1,12-7,47) og OS (HR=3,08; 95 % CI 0,97-9,80).