Etter tre avslag, sa Beslutningsforum endelig ja til å innføre Trodelvy (sacituzumab govitekan) som monoterapi for voksne pasienter med inoperabel eller metastatisk trippel negativ brystkreft. Avgjørelsen vekker glede blant norske onkologer og pasientforeninger.

Beslutningsforum fattet vedtaket 19. juni, og Trodelvy skal tas i bruk fra 15. juli. Medisinen skal gis til pasienter som har fått to eller flere systemiske behandlinger tidligere, der minst én behandling har vært for avansert sykdom.

– Det er svært gledelig at Trodelvy nå er godkjent av Beslutningsforum for pasienter med metastatisk trippel negativ brystkreft. Denne sykdommen rammer relativt mange yngre kvinner, og pasientene har ved spredning kort forventet levetid og få behandlingsmuligheter, sier Jon Amund Kyte, seksjonsleder ved Oslo Universitetssykehus og professor OsloMet.

Sacituzumab govitekan er en type cellegift som skal forhindre at svulsten vokser, deler og sprer seg. Medisinen vil kunne forlenge livet til omkring 50 til 60 norske kvinner med uhelbredelig trippelnegativ brystkreft, og ifølge Brystkreftforeningen viser studier at behandlingen forlenger levetiden vesentlig sammenliknet med dagens standardbehandling.

– Trodelvy benytter et nytt angrepspunkt og er et klart fremskritt. Samtidig er det viktig å huske på at sykdommen fortsatt må regnes som inkurabel ved spredning, og at det er et sterkt behov for å utvikle bedre behandling, sier Jon Amund Kyte.

En dag med bismak

For Brystkreftforeningen var det en tårevåt gledens dag mandag den 19 juni, da Beslutningsforum godkjente sacituzumab govitekan for bruk i Norge. Men det har og en bismak fordi den prosessen vi har i Norge tar altfor lang tid, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.

– Vi tenker på alle de som ikke har fått tilgang på grunn av den tiden det har tatt. Det dør folk i kø for livsviktige medisiner i Norge og det kan vi ikke være bekjent av i et av verdens rikeste land.

Beslutningsforum har tidligere sagt nei til sacituzumab govitekan, blant annet på grunn av den høye prisen. Nå har de altså snudd i saken. Brystkreftmedisinen var oppe til behandling i Beslutningsforum for tredje gang. Den ble godkjent for pasienter med uhelbredelig trippel-negativ brystkreft. Saken har vært utredet i ett og et halvt år og medisinen tilgjengelig i 15 europeiske land, deriblant Sverige, Finland, Skottland og England.

– Beslutningsforum for Nye Metoder må få en annen innretning, samtidig som jeg mener at når det gjelder prisforhandlingene som de har med legemiddelselskapene så er det helt klart at legemiddelindustrien har et ansvar her også å forhandle på et nivå slik at alle livsgivende og livsviktige medisiner ikke får en enda lengre veg å gå før de blir tilgjengelig, og det bare på grunn av pris, sier Ellen Harris Utne.

Lav betalingsvilje

Ser man på bruttonasjonalinntekt for 2021 så ligger Norge på 3 plass og Tyskland på 11 plass. Likevel er andelen tilgjengelige legemidler som dekkes av det offentlige helsevesenet på 87 prosent i Tyskland mens tilsvarende er 45 prosent i Norge. Dette rimer ikke i mitt hode, hvorfor er betalingsviljen i Norge så lav sammenlignet med andre land.

Norge bruker også i snitt 443 dager fra et legemiddel er EU-godkjent til det er innført i det offentlige helsevesenet. Til sammenligning så bruker Danmark 191 dager, Sverige 320 og Finland 329 dager. Beslutningstagerne må snart forstå at bedre behandlingsalternativer og forlengelse av liv, er til det beste for alle, både personlig og samfunnsøkonomisk, sier Ellen Harris Utne.

– Vi i Brystkreftforeningen ser menneskene bak diagnosene og deres pårørende, det er ikke bare en gruppe mennesker dette har inngripen i livene på det er alle de som er rundt, mann, barn, foreldre, besteforeldre, familie generelt, kolleger og venner. Det at de ser en av sine kjære svinne hen på grunn av et tregt system er uakseptabelt i vårt land og det setter vonde spor etter seg.

– Vi kan ikke være bekjent av at et av verdens rikeste land lar mennesker dø i påvente av at behandlingsmetoder som finnes og som gir gode resultater i behandlingen, fordi det ikke blir tilgjengelig så fort det er godkjente internasjonalt.