Ett års behandling med PARP-hemmeren Lynparza (olaparib) etter standard behandling med operasjon og cellegift øker sjansen for sykdomsfri overlevelse hos pasienter med HER2 negativ brystkreft og BRCA1/2-mutasjoner.

Dette fremgår av nye og banebrytende resultater i OlympiA-studien, en fase 3-studie som har analysert effekten av legemiddelet Lynparza på kvinner med BRCA-mutert HER2 negativ brystkreft som hadde gjennomgått operasjon og behandling med etterfølgende cellegift. Studien ble presentert på ASCO 2021-konferansen og har blitt offentliggjort i New England Journal of Medicine.

Studien viste at viste at disse pasientene har langt større sannsynlighet for sykdomsfri overlevelse hvis de behandles med det PARP-hemmende olaparib ett år etter standardbehandlingen.

– Ja, dette kan være banebrytende for noen pasienter innen kreftbehandling. Men det er slik at pasientene må ha BRCA1/2-mutasjon for å ha nytte av denne behandlingen, sier Silje Songe-Møller, onkolog og fagansvarlig for brystkreft ved Sykehuset Østfold.

Mer BRCA-testing

Hun legger til at dette kan åpne for ny praksis for BRCA-testing også hos eldre pasienter. Det er viktig å vite om kvinner med brystkreft har BRCA-mutasjonen, da vil de i så fall ville kunne tilbydes ytterligere behandling med olaparib i tillegg til den eksisterende behandling.

I dag tester vi alle under 60 år som ønsker det selv, men denne nye studien vil kunne bety at vi bør teste kvinner over 60 år også.

Når det kommer til brystkreft er det to ulike «settinger»; det er de som kan bli helt friske (kurative) og de som behandles for å holde sykdommen i sjakk på kronisk basis (metastatisk setting).

– Alle som har metastatisk setting testes i dag, fordi de med BRCA1/2-mutasjon anbefales en annen behandling enn de uten BRCA1/2-mutasjon. Det er derfor interessant å se om de har en BRCA1/2-mutasjon eller ei, sier Songe-Møller.

Standardbehandling i dag

Når det kommer til brystkreft er det altså to ulike settinger og to ulike behandlinger.

– Det er ikke alle som vil ha nytte av denne behandlingen. Det er bare for de med BRCA1/2-mutasjon som skal ha etterbehandling med cellegift at det kan være aktuelt å bruke Olaparib i stedet, men det er ikke helt ferdig diskutert i fagmiljøet, påpeker Songe-Møller.

– Ved kurativ setting er det samme standardbehandling som de uten BRCA1/2-mutasjon får. Mens i metastatisk setting så er det slik at hvis du vet at pasienten har en BRCA1/2-mutasjon, så vil karboplatin være førstevalget av cellegiftbehandling. Da vil det eventuelt være der olaparib kommer inn (i karboplatinfølsom fase), som en «snillere» behandling enn carboplatin, men som likevel er forventet å gi en god effekt.

Kan endre medisinsk praksis

1836 pasienter deltok i OlympiA-studien. Den ene halvdelen fikk adjuvant cellegift og den andre halvdelen fikk neoadjuvant cellegift. 82,2 prosent hadde trippel negativ brystkreft.

Interimanalysen etter 2,5 års oppfølging viste en signifikant fordel i IDFS ved olaparib versus placebogruppen (hazard ratio [HR] 0,58; 99,5 prosent CI 0,41, 0,82; P < 0,0001). Etter tre år var IDFS 85,9% versus 77,1 prosent (forskjell på 8,8%; 95% CI 4.5%, 13.0%). DDFS ble betydelig forbedret med olaparib (HR 0,57; 99,5% CI 0,39, 0,83; P< 0,0001); 3-års DDFS lå på 87,5% versus 80,4% i placeboarmen (forskjell på 7,1%; 95% CI 3,0%, 11,1%). Samlet overlevelse var bedre i olaparib-gruppen, men var ikke statistisk signifikant.

Pasientene som fikk olaparib lever lenger uten at sykdommen kommer tilbake og de fikk færre metastaser enn pasienter som fikk standardbehandling. Studien er også positiv med tanke på bivirkninger, ifølge Songe-Møller.

– Mitt inntrykk er at det er mildere bivirkninger enn på karboplatin, som ellers ville være alternativet for de metastatiske pasientene. Så jeg tror at for de metastatiske så kan dette være praksisendrende. For at de BRCA1/2-muterte i metastatisk setting kan starte med karboplatin, og når man ser om det fungerer så kan man bytte til noe med bedre bivirkningsprofil som også virker.