For brystkreftrammede kvinner med dårligst prognose er risikoen for å dø 20-40 ganger høyere enn for de med små langsomtvoksende tumorer. Det viser en norsk/svensk studie basert på funn i Kreftregisteret.

De norske og svenske forskerne konkluderer med at tidlig oppdagelse fortsatt er avgjørende for prognosen ved brystkreft.

De fulgte 24137 norske kvinner i alderen 20-74 år som ble diagnostisert med ulike typer brystkreft i løpet av årene 2005-2015. Studien, basert på materiale fra den norske Kreftregisteret, viser at tross moderne behandling er prognosen fortsatt sterkt avhengig av hvor tidlig svulstene oppdages.

Resultatene ble presentert på ESMO Breast Cancer 2021 i Sveits i mai.

Her kommer det fram at for kvinnene med aller dårligst prognose er risikoen for å dø 20-40 ganger høyere enn for de med små langsomtvoksende tumorer.

Mammografi viktig

"Mammografi er det viktigste verktøyet vi har for å oppdage brystkreft tidlig. I Sverige omfatter screeningsprogrammet alle kvinner mellom 40-74 år. I Norge kalles kvinner i alderen 50 til 69 år inn annethvert år. Men det er også viktig å informere kvinner om at de selv undersøker brystene sine, særlig de som på grunn av alder ikke omfattes av screeningprogrammet, sier Anna Johansson, epidemiologi og biostatiker ved avdelingen for Medicinsk epidemiologi og biostatistik, Karolinska institutt. Hun er forskningsleder for studien.

Foruten størrelsen på tumoren så spiller også den molekylære subtypen en rolle for risikoen for å dø, sier Johansson.

Målte flere parametre

Brystkreft deles inn i flere molekylære subgrupper, der Luminal A er den vanligste. I studien delte forskerne inn pasientene i ulike grupper der hvert enkelt parameter slik som stadium, hormonfølsomhet og grad ble målt. Alle svulster ble sammenlignet med de minste, hormonfølsomme og Her-2-negative svulstene uten lymfekjertelspredning som var av grad 1.

Langsomtvoksende tumorer som er mindre enn to centimeter og uten spredning til lymfekjertlene når de oppdages, har best prognose.

- Men selv om svulsten er av en snillere type er prognosen dårligere om den har rukket å vokse seg stor ved diagnosetidspunktet. Uansett type er det alltid bedre å finne en svulst når den er liten.

Anna Johannson understreker dog at selv tumorer som initialt har god prognose kan ha høyere tilbakefallsrisiko på lang sikt, til tross for at kvinnene behandles systemisk med cellegift og stråles lokalt. Det gjelder spesielt hormonfølsomme svulster.

Stadig nye markører

- Hvorfor det er slik vet man ikke helt. Men det kan komme av tumormarkører vi ikke kjenner til, men som har betydning. I dag tester man ikke rutinemessig for alle tumormarkører og det oppdages stadig nye markører. Studien kan forhåpentlig hjelpe oss til å forstå hvilke pasienter med i utgangspunktet god prognose som trenger å testes for ytterligere tumormarkører og derigjennom få en enda mer aggressiv behandling, sier Johansson.