Keytruda (pembrolizumab) i kombinasjon med ukentlig paklitaksel, med eller uten bevacizumab, forbedrer både progresjonsfri overlevelse (PFS) og totaloverlevelse (OS) hos pasienter med tidligere behandlet, platinaresistent residiverende eggstokkreft.

Det viser fase III-studien ENGOT-ov65/KEYNOTE-B96. Kvinner med epitelial eggstokkreft får ofte tilbakefall og utvikler resistens mot platinabasert kjemoterapi. I ENGOT-fall og utvikler resistens mot platinabasert kjemoterapi. I ENGOT-ov65/KEYNOTE-B96, som er publisert i The Lancet Oncology, undersøkte forskerne om tillegg av pembrolizumab til ukentlig paklitaksel, med eller uten bevacizumab, forbedret PFS og OS sammenlignet med ukentlig paklitaksel, med eller uten bevacizumab, hos pasienter med platinaresistent residiverende eggstokkreft som hadde fått én til to tidligere systemiske behandlinger.

ENGOT-ov65/KEYNOTE-B96 ble gjennomført ved 187 gynekologisk-onkologiske sentre i 25 land i Amerika, Asia, Europa og Oseania. Studien inkluderte 643 kvinner med epitelial eggstokkreft, egglederkreft eller primær peritonealkreft som hadde fått én til to tidligere systemiske behandlinger, inkludert minst én platinabasert behandling, og som hadde progrediert innen seks måneder etter den siste platinabaserte behandlingen.

Studiens primære endepunkt var PFS, mens det sentrale sekundære endepunktet var OS. Resultater fra to interimanalyser og den endelige analysen er inkludert i artikkelen i The Lancet Oncology.

Forbedret PFS og OS

Ved den første interimanalysen forbedret pembrolizumab pluss paklitaksel PFS signifikant sammenlignet med placebo pluss paklitaksel, både hos kvinner med PD-L1 CPS ≥1 (median 8,3 måneder mot 7,2 måneder; hazard ratio [HR] 0,72; 95 prosent konfidensintervall 0,58–0,89; p=0,0014 [α=0,012]) og i den samlede populasjonen (median 8,3 måneder mot 6,4 måneder; HR 0,70; 95 prosent konfidensintervall 0,58–0,84; p<0,0001 [α=0,0023]).

Ved den andre interimanalysen var OS signifikant forbedret i populasjonen med PD-L1 CPS ≥1 (median 18,2 måneder mot 14,0 måneder; HR 0,76; 95 prosent konfidensintervall 0,61–0,94; p=0,0053 [α=0,0083]).

Ved den endelige analysen var OS signifikant forbedret i den samlede populasjonen (median 17,7 måneder mot 14,0 måneder; HR 0,82; 95 prosent konfidensintervall 0,69–0,97; p=0,011 [α=0,024]).

Behandlingsrelaterte bivirkninger av grad 3 eller høyere forekom hos 68 prosent av deltakerne i gruppen som fikk pembrolizumab pluss paklitaksel, og hos 55 prosent i gruppen som fikk placebo pluss paklitaksel. De vanligste behandlingsrelaterte bivirkningene, uavhengig av grad, var anemi, perifer nevropati, alopeci, tretthet og kvalme.

Behandlingsrelaterte bivirkninger førte til dødsfall hos fire deltakere i gruppen som fikk pembrolizumab pluss paklitaksel (kolitt, interstitiell lungesykdom, akutt myelogen leukemi og tarmperforasjon) og hos fem deltakere i gruppen som fikk placebo pluss paklitaksel (hjertesvikt, tarmperforasjon hos to deltakere og tykktarmsperforasjon hos to deltakere).