Petter Brandal

ASCO: Et gjennombrudd i behandlingen av diffuse lavgradige gliomer med IDH-mutasjon. Slik karakteriserer onkolog Petter Brandal resultatene av INDIGO-studien som sammenlignet det eksperimentelle legemidlet vorasidenib med placebo.

INDIGO er en global, randomisert og dobbelblindet fase III-studie som ser på effekten av det eksperimentelle legemidlet vorasidenib hos pasienter med restsykdom eller tilbakefall av diffust grad 2 gliom med IDH1- eller IDH2-mutasjon. Data fra studien ble presentert tidlig i juni på ASCO-konferansen, og store forventninger var knyttet til dataene. De ble innfridd. Mens den progresjonsfrie overlevelsen (PFS) bare var på 11,1 måneder i placebogruppen, var den på 27,7 måneder hos pasientene som fikk vorasidenib.

- Forskjellen mellom intervensjons- og placebogruppen innebærer en enorm forbedring, fra litt over 11 måneder til nesten 28 måneder i progresjonsfri overlevelse. Det at studien er blindet, gjør den meget sterk. Metodisk er studien veldig solid, sier Petter Brandal, spesialist i onkologi og fagansvarlig overlege for hjernesvulster ved Avdeling for kreftbehandling, OUS.

Utsetter stråling

Tid til neste intervensjon (TTNI) var det sekundære endepunktet for studien. Her er resultatet statistisk signifikant til fordel for vorasidenib-armen: nemlig gjennomsnittlig 17,8 måneder for placebogruppen. TTNI for vorasidenib-gruppen er ennå ikke nådd. Også på dette punktet er dataene veldig solide, ifølge Brandal.

For pasienter med gliom vil «neste intervensjon» gjerne innebære stråling kombinert med kjemoterapi.

- Dette er ofte unge pasienter. For dem er det en stor fordel å utsette strålebehandling mot hjernen, en behandling vi vet er beheftet med bivirkningsrisiko. Behandlingen ser ut til å tolereres veldig godt. De største bivirkningene er knyttet til forhøyede leverprøver. Men dette er bivirkninger pasientene merker veldig lite til, sier Petter Brandal.

INDIGO-studien har vært ledet av dr. Ingo Mellinghoff fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center. I forbindelse med presentasjonen på ASCO pekte han blant annet også på at pasientene med denne sykdommen gjerne er unge.

- De strever for å opprettholde et normalt liv, være aktive, jobbe og ha familie til tross for diagnosen malign hjernesvulst. Den potensielle godkjenningen av vorasidenib vil kunne utsette behovet for mer aggressive terapier og sørge for et paradigmeskifte når det gjelder denne sykdommen. Det er virkelig et viktig skritt mot en mindre skadelig og mer presis kreftbehandling for disse unge pasientene, sa han.

Fast track-prosess

Til sammen ble 331 pasienter i ti ulike land inkludert i undersøkelsen. 168 ble randomisert til 40 mg vorasidenib i tablettform i 28 dagers sykluser og 163 til placebo. De 331 pasientene var i alderen 16 til 71 år, median 40,4 år. 172 hadde oligodendrogliom, 159 astrocytom og i gjennomsnitt var det gått 2,4 år fra siste operasjon til randomisering i studien. Det primære endepunktet var radiografisk progresjonsfri overlevelse (PFS) vurdert av en blindet uavhengig radiologisk komite (BIRC). Det sekundære endepunktet var tid til neste intervensjon (TTNI). 

For å bli med i INDIGO fase 3-studien måtte pasientene oppfylle visse kriterier: De måtte blant annet være over 12 år, fungere godt i dagliglivet (KPS-status over 80), ha restsykdom av lavgradig gliom (grad 2 oligodendrogliom eller astrocytom), ha svulst med IDH1- eller IDH2-genmutasjon, ha gjennomgått minst én gliomoperasjon og ikke ha gjennomgått andre kreftbehandlinger som for eksempel kjemoterapi eller stråling. De måtte heller ikke ha noe umiddelbart behov for kjemoterapi eller stråling på inkluderingstidspunktet.

I USA har resultatene av INDIGO-studien ført til at det er satt i gang en såkalt fast track-prosess for å få det eksperimentelle legemiddelet godkjent. Petter Branddal håper at vorasidenib raskt vil bli godkjent også i Norge som legemiddel ved diffuse IDH-muterte grad 2-gliomer.

-Jeg ser ikke bort fra at vi i Norsk nevro-onkologisk interessegruppe (NNOIG) vil fremme et forslag overfor Nye metoder, sier han.

Et paradigmeskifte

I Norge i dag er det rundt 30 mennesker årlig som blir diagnostisert med diffust IDH-mutert gliom grad 2. Inkluderer man de mer aggressive variantene diffust IDH-mutert gliom grad 3 og 4, blir det nærmere 100 tilfeller av diffuse gliomer årlig.

- Selv om middelet i denne studien bare er brukt på pasienter med lavgradige gliomer, er det nærliggende å tenke at vorasidenib også kan ha virkning på diffuse gliomer grad 3 og 4. Kanskje kan middelet kombineres med kjemoterapi og stråling. Et spørsmål er også når det er riktig å begynne med behandlingen. I studien har man begynt med vorasidenib etter operasjon, ved restsykdom eller tilbakefall. Kanskje kan man begynne allerede når primærdiagnosen er satt? Alt dette er momenter som må undersøkes videre, sier Petter Brandal.

Han mener resultatene av INDIGO-studien kan åpne opp for en lang rekke muligheter.

- Dette er et utgangspunkt som på sikt kan medføre en hel vifte av muligheter innenfor behandlingen av diffuse IDH-muterte gliomer, sier Petter Brandal.

På spørsmålet om hva som gjør disse dataene så viktige, svarer han:

De viser at vorasidenib har høy grad av tolerabilitet og veldig god effekt. Jeg vil si at dette er det mest spennende som har skjedd noen gang på behandlingsfronten for denne pasientgruppen, sier spesialist i onkologi Petter Brandal.

Parallelt med lanseringen på ASCO ble INDIGO-studien publisert i The New England Journal of Medicine.