”Når vi i Norge, Danmark, Sverige og Finland slår sammen det vi har av knowhow og akademiske spisskompetenser, så blir vi en aktør som kan måle seg med de andre konsortiene på den internasjonale arenaen," sier Bjørn Tore Gjertsen.

Lederen for den nordiske AML-gruppen: Vi har store ambisjoner

Målet er at vi over tid kan bli en viktig internasjonal samarbeidspartner og være med på å initiere store europeiske fase III-studier innenfor behandlingen av akutt myeloid leukemi (AML). Slik lyder de ambisiøse ambisjonene fra professor Bjørn Tore Gjertsen - som er leder for den nordiske AML-gruppen.

Gruppen ble stiftet i fjor høst. Bakgrunnen var at ledende krefter i de fire landenes AML-miljøer ønsket å skape et tverr-nordisk samarbeide som over tid kunne bidra til ny og bedre behandling av pasienter med AML. Nå har gruppen eksistert i et knapt år og de første spadestikkene er tatt til å få skapt en organisasjon som kan danne rammen om for eksempel fasilitering av randomiserte kliniske studier. Ett år er ikke lang tid, men vi har kommet godt igang, sier Bjørn Tore Gjertsen, som er professor i hematologi ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen og leder for den nordiske AML-gruppen.

”Det siste året har vi brukt på å bygge ut den nordiske AML-gruppen, slik at den nå består av tre arbeidsgrupper; en ’scientific’, en ’trial’ og en ’education’.  Tilsammen danner de grundlaget for at vi de kommende årene kan utvikle oss til å være en viktig spiller, som har kompetenser og kapasitet til å for eksempel initiere og gjennomføre større kliniske fase III trials i Europa, og være med på å utvikle nye behandlinger til pasienter med AML. Dette er veldig ambisiøst – og det tar tid å bygge opp. Men med litt tålmodighet, tror jeg på at det kan la seg gjøre,” sier Bjørn Tore Gjertsen.

Som enkeltstående nasjon ville dette være å legge lista alt for høyt, men når vi i de nordiske landene forener våre akademiske og kliniske kompetenser, blir vi langt mer interessante som en internasjonal partner – både for andre land og for de store, internasjonale legemiddelvirksomhetene, sier Bjørn Tore Gjertsen.

”Når vi i Norge, Danmark, Sverige og Finland slår sammen det vi har av knowhow og akademiske spisskompetenser, så blir vi en aktør som kan måle seg med de andre konsortiene på den internasjonale arenaen. Dessuten kan vi komme inn i de kliniske studiene med et større antall pasienter – noe som kan være med på å sikre adgang til viktige trials, som vi i egenskap av enkeltnasjoner ikke ville bli tilbudt. Så på den måten vil det tverrnordiske samarbeidet bety at vi fremtidsrettet kan sikre AML-pasientene våre de nye behandlingstilbuden hurtigere enn vi i dag er i stand til.”

Rette behandling til rette pasient

Initiering av store fase III-studier ligger antakelig flere år frem i tid, men andre projekter er tettere på – eller i gang med – å bli realisert.

Ett av de projektene som for tiden kjøres i regi av den nordiske AML-gruppen, er fase II-studien LD VenEx. Den henvender seg til pasienter med nydiagnostisert AML, men som på grunn av høy alder eller nedsatt almentilstand ikke kan tilbys intensiv kjemoterapi, inklusiv pasienter med sekundær AML etter behandling for primær AML-sykdom (arm 1) - samt til pasienter med tilbakefall etter tidligere behandlet AML eller manglende effekt av den første intensive behandling (arm 2). Pasientene i studien behandles med standard lavdose kjemoterapi (azacytidin) i kombinasjon med lavdose Venclyxto (venetoclax). Paralelt foretas eksplorativ AML-profilering ved bruk av OMIC-analyser samt ex vivo legemiddelsensitivitets- og resistens-undersøkelser basert på blod-, beinmarg- og hud-biopsier. Disse undersøkelsene skal bidra til å avklare hvilke pasienter som har effekt av lavdose kjemoterapi pluss venetoclax.

”LD VenEx-studien vil først og fremst gjøre oss klokere i forhold til hvordan vi best mulig bruker venetoclax i behandlingen av de AML-pasientene som ikke tåler intensiv kjemoterapi. Venetoclax er ennå ikke i systematisk bruk i Norge, Finland og Danmark – noe som er et stort tap for pasientene. Forhåpentligvis kan LD VenEx-studien være med på løfte hele det nordiske området. Dessuten er målet med det eksplorative AML-profileringsprogrammet å få identifisert biomarkører samt nye legemidler og legemiddelkombinasjoner som kan utprøves som mulige nye behandlinger av AML-pasienter i fremtidige kliniske studier,” sier Bjørn Tore Gjertsen.

Kim Theilgaard Münch, lektor ved Biotech Research & Innovation Centre (BRIC), Københavns Universitet (KU), er primær investigator på LD VenEx og leder av den kliniske arbeidsgruppen under den nordiske AML-gruppen. LD VenEx er inspirert av en finsk studie (VenEx), og pågår for tiden i både Danmark, Norge og Sverige.

I tillegg til LD VenEx er et også et annet prosjekt i ferd med å ta form - i hvert fall på tegnebrettet.

”Vi ønsker å iverksette et prosjekt som kan bidra til å harmonisere drug sensitivity screenings på tvers av de nordiske landene. Vi har bruk for et felles utgangspunkt på dette området for å kunne benytte teknikken til å fremtidsrettet kunne utvikle nye legemidler,” sier Bjørn Tore Gjertsen.

 

Finansieringen er en hemsko

Også på kort sikt har Bjørn Tore Gjertsen ambisjoner på den nordiske AML-gruppens vegne.

”Vi arbeider med å arrangere et nordisk AML-møte i august til neste år – og dette ser ut til å lykkes. Ut over det store mødet, har vi planer om å fasilitere en rekke vitenskapelige møter i løpet av de kommende månedene. Tema for møtene skal blant annet være registerepidemiologi, behandlingsresistent AML, minimal restsykdom og prekliniske modeller for AML. Formålet med møtene er todelt: Vi ønsker at nordiske forskere og klinikere skal møtes – og kanskje i fremtiden samarbeide. Og så ønsker vi at vi i Norden skal oppdatere hverandre med den nyeste viten på de ulike områdene,” sier Bjørn Tore Gjertsen.

Han tilføyer:

”For selv om de nordiske landene på mange måter minner om hverandre – og de utfordringene vi står overfor er god som identiske – så ligger våre forskningsmessige og kliniske spisskompetenser på forskjellige steder innenfor diagnostikk og behandling av AML. Så møtene skal vi på noen områder bruke til å suge viten til oss - og lære fra oss på andre.”

Ambisjoner er det nok av, men disse finansiere ikke seg selv. Og her har Bjørn Tore Gjertsen og resten av den nordiske AML-gruppen støtt på en utfordring: Det har vært vanskelig å få innhentet tilstrekkelig økonomisk støtte.

”Vi har heldigvis fått støtte fra Nordisk Cancer Union, noe vi er veldig takknemlige for. Men det rekker ikke til å finansiere alle de prosjektene som vi har i pipelinen. Så det harde arbeidet med å innhente finansiering fortsetter,” sier Bjørn Tore Gjertsen.  

 

RNA er en ’sort boks’

Den nordiske AML-gruppen er blitt til i en tid hvor behandlingen av AML befinner seg i forandring. Som Bjørn Tore Gjertsen formulerer det, står vi på terskelen til post-genomikk-epoken, hvor sykdommens genetikk og proteomik for alvor blir avgørende for behandlingen. De siste årene har pasienter med AML fått adgang til en liten håndfull targeterte legemidler (small molecules), som har bidratt til å forlenge den samlede overlevelsen litt for pasienter med bestemte mutasjoner.

”Jeg tror de kommende årene vil vise oss at denne utviklingen fortsetter. Vi vil se trinnvise overall survival-forbedringer i utvalgte subpopulasjoner og flere pasienter vil unngå recidiv. Jeg tror ikke at vi får et Blockbuster-preparat som blir en ’game changer’ for den samlede pasientgruppen. Dette er ’step-by-step’. Vi venter fortsatt på at de nye targeterte behandlingene for alvor finner grep,” sier Bjørn Tore Gjertsen.

Ut over small molecules håper Bjørn Tore Gjertsen at fremtidens behandlingspalet kommer til å inkludere en CAR-T-celleterapi, cellulære vaksiner og bispesifikke antistoffer. Og samtidig forventer han at vi allerede om ti år kan se at intensiv kjemoterapi er en behandling som bare unntaksvis blir satt inn. Det er ikke utenkelig at intensiv kjemoterapi blir erstattet med et hypomethylerende stoff i kombinasjon med en Bcl2-hemmer som backbone i behandling, vurderer Bjørn Tore Gjertsen.

”Ser vi 10 eller 20 år frem i tid, så er det min forventning at vi helbreder langt flere pasienter enn vi gjør i dag. Nå blir 54 prosent av pasientene mellom 18 og 65 år langtidsoverlevere. Dette tallet vil være 70 prosent om ti år, tror jeg. Og for visse undergrupper langt høyere. Med tiden vil AML antakelig – for de fleste - bli en kronisk sykdom som man ikke dør av - men som man dør med,” sier Bjørn Tore Gjertsen.

Han avslutter:

”Utviklingen skal selvsagt drives av genetikken. Jeg tror ikke at vi ennå kjenner og forstår den bakenforliggende genetikken fullt ut. Særlig er det dimensjoner av det epigenetiske samspillet og mikro-RNA’s rolle som vi i dag slett ikke har nok viten om. Hele RNA-området er en ’black-box’ som vi akkurat har begynt å åpne opp.”