HOVON-studiene: Potensielt praksisendrende
Andrea Lenartova
Samlet undersøker HOVON 150 og HOVON 156 om målrettet behandling lagt til standard intensiv kjemoterapi forbedrer overlevelse ved akutt myelogen leukemi (AML). Studiene kan potensielt endre dagens praksis.
To HOVON AML studier er åpne i Norge for nydiagnostiserte AML pasienter. Inklusjon baseres på screening og bekreftelse av bestemte mutasjoner (FLT3 og IDH1/2). Begge studier baseres på standard intensiv kjemoterapi, men det er lagt til medikamenter som hemmer spesifikt produktene av de muterte genene.
Andrea Lenartova, lege ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus, har det nasjonale ansvaret for HOVON 150-studien i Norge, i tillegg er hun ansvarlig for HOVON 156-studien ved Oslo Universitetssykehus. Hun ser på begge HOVON-studiene som potensielt praksisendrende. Fra å starte behandling raskest mulig, til å vente noen dager på mutasjoner og behandle mer målrettet. IDH-hemmere er nye medikamenter som potensielt kan ha bedre kurasjonsrate enn standard behandling. Standard intensiv kjemoterapisom gir kurasjonsrate på rundt 50 prosent hos pasienter som er yngre enn 65 år. Eldre pasienter har betydelig dårligere prognose.
– I tillegg vil studiene kunne belyse effekt av vedlikeholdsbehandling. De fleste pasientene som får tilbakefall, får det i løpet av første to årene etter avsluttet behandling. Studiene inkluderer også pasienter over 65 år gamle som kan tåle intensiv kjemoterapi og dermed undersøker gruppen i sin helhet, sier Andrea Lenartova.
Studiene er godt i gang
Samlet undersøker HOVON-studiene om målrettet behandling lagt til standard intensiv kjemoterapi forbedrer overlevelse ved AML. Behandlingen består i to induksjonskurer og konsolidering i tillegg til vedlikehold. Valg av konsolidering baseres på risikostratifisering etter Europeisk Leukemi Nettverk (ELN) anbefaling, basert i stor grad på genetiske forandringer i kreftceller. I tillegg brukes måling av minimal restsykdom (MRD).
– Pasienter med relativt lavt residivrisiko og uten målbar restsykdom, behandles med kjemoterapi eller høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. På denne måten undersøkes det om allogen stamcelletransplantasjon kan utelates i første remisjon hos utvalgte pasienter. Dette er mer individualisert presisjonsbasert beslutning i behandling av AML, sier Andrea Lenartova.
I HOVON 150-studien undersøkes om pasienter med IDH1 eller IDH2-mutasjon kan ha nytte av å legge til IDH1 eller IDH2-hemmer (Ivosidenib eller Enasidenib) til standard intensiv kjemoterapi, i tillegg til vedlikeholdsbehandling i to år. Dette er en fase 3-studie kontrollert mot placebo og dobbelt blindet, og samler inn detaljerte data om bivirkninger, sier
HOVON 156-studien er en randomisert fase 3-studie der standard behandling sammenlignes med intensiv kjemoterapi pluss midostaurin mot intensiv kjemoterapi pluss gilteritinib.
– Dette er en nyere generasjon og mer spesifikk FLT3 hemmer enn midoastuarin. Pasienter med FLT3-mutasjon er aktuelle for behandlingen. I denne studien er det også vedlikehold i ett år, sier Andrea Lenartova.
Studiene er godt i gang, og antas å inkludere ønsket antall pasienter i første kvartal 2023. Andrea Lenartova forteller, at pasienter med nydiagnostisert AML, som egner seg til intensiv kjemoterapi, er aktuelle for å være med i studiene.
