Ex vivo legemiddelscreening av pasienter med akutt myeloid leukemi (AML) har prognostisk verdi, viser data fra den finske fase II-studien VenEX. Studien har imidlertid også ført til betenkeligheter, fordi behandlingen med Venclyxto (venetoclax) og azacitidin kunne assosieres med alvorlige bivirkninger.  

De foreløpige dataene fra VenEx-studien ble presentert av Mika Kontro, hematolog og konsulent ved Helsinki Universitetshospital, under et nordisk AML-webinar som i begynnelsen av november ble holdt i regi av Hematologisk Tidsskrift. Webinaret hadde fokus på behandlingsmuligheter for eldre/’unfit’ AML-pasienter.

VenEx-studien ble inndelt i to faser. I studiens første fase mottok 39 pasienter med de novo eller refraktært/recidiverende (r/r) AML kombinasjonsbehandling med venetoclax pluss azacitidin uansett utfallet av en ex vivo screening av genmaterialet deres. I studiens andre fase fikk 65 pasienter med samme diagnose kombinasjonsbehandlingen basert på ex vivo screeningen. Dataene viser at ex vivo screeningen hadde en høy prognostisk verdi - og dermed fungerte som en brukbar indikator for hvilke pasienter som ville ha best effekt av venetoclax pluss azacitidin. 

Der var imidlertid også en bakside av medaljen, da mange av pasientene i VenEX opplevde alvorlige bivirkninger i form av langvarig cytopeni i relasjon til behandlingen. Dette er uheldig, vurderte Mika Kontro under presentasjon.

- Ett av de største problemene i VenEX-studien var at vi observerte langvarige cytopenier relatert til venetoclax-behandlingen. Derfor gleder jeg meg til å se data fra LD-VenEx-studien, sa han.

Kortere intervaller skal testes

Den finske VenEx-studie  er forløperen til LD-VenEx-studien, der to danske primær investigatorer står i spissen. Studien skal undersøke hvordan behandling med venetoclax best mulig kan settes inn, samt om det er mulig å oppnå samme effekt av venetoclax - selv om behandlingen gis i lavere doser og i kortere behandlingsintervaller.

Formålet med LD-VenEX-studien er beskrevet i denne artikkelen. 

Mika Kontro ser frem til å få data fra LD-VenEX, da én av de største utfordringene - ifølge ham selv - er å finne ut hvordan  venetoclax skal doseres korrekt – særlig når stoffet gis i kombinasjon. 

- Dette blir det spennende å følge med på. Det er gledelig at LD-VenEx-studien er startet opp i Danmark - og allerede inkluderer ti deltakere. Jeg håper at vi i de andre nordiske landene også snart kommer til å delta i studien, uttalte han.

Mika Kontro er særlig interessert i å få svar på hvordan det påvirker behandlingens effekt å gi den i kortere intervaller. I LD-VenEx blir det forsøkt å gi venetoclax i perioder à to ukers varighet  i stedet for de vanlige fire ukene, mens konsolideringsterapien – i motsetning til de vanlige fire ukene - er skåret ned til en uke.

Ex vivo kan forutsi effekt og overlevelse 

I tillegg til sine forhåpninger for LD-VenEx-studien, presenterte Mika Kontro ved AML-webinaret også mer detaljerte resultater fra VenEx-studien. Den finske forskningsgruppen fant ut at den høyeste prognostiske verdien ved ex vivo screeningen var 88 prosent, noe som ble observert blant pasienter som var in vivo resistente eller som tidligere hadde hatt en klinisk respons.

I tillegg til å - med stor sikkerhet - kunne forutsi effekten av behandlingen, bidro screeningen også til å spå deltakernes samlede overlevelse (OS).

- Vi observerte at ex vivo screeningen var den beste faktoren til å forutse resultatet med – også hva overlevelsen angår. Vi konstaterte at den samlede overlevelsen for alle pasienter i kohorten inklusive de novo, r/r og sekundære AML-pasienter var 15 måneder for ex vivo sensitive-pasienter sammenlignet med 4,3 måneder for behandlingsresistente pasienter, sa Mika Kontro.

For pasienter som ikke var selektert på bakgrunn av sine ex vivo data, var OS 21,1 måneder blant novo AML-pasientene, mens OS for r/r og sekundær AML var 7,9 måneder. Overlevelsen er dermed høyere enn den OS som ble påvist i fase III studien VIALE-A, som ligger til grunn for godkjennelsen i USA og Europa av kombinasjonsbehandlingen. OS-data fra VenEX må tross alt - ifølge Mika Kontro - tas med en klype salt, da aldersgrensen var 70 år i VenEx-studien mot 75 år i VIALE-A.

- Resultatene fra VIALE-A kan tyde på at lavere aldersgrense har betydning for den samlede overlevelsen.  Det er alltid lurt å være påpasselig under sammenligning av studier, slår han fast.