Pasienter med innvandrerbakgrunn har samme femårsoverlevelse etter en hematologisk kreftsykdom som pasienter med danskfødte bakgrunn, viser en ny studie fra Aalborg Universitetssykehus. Det er viktig å dokumentere at pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn ikke påvirker kvaliteten på den behandlingen de får ved danske sykehus, sier studiens førsteforfatter.

Den danske studien har sammenlignet femårsoverlevelsen etter hematologisk kreftsykdom blant danskfødte pasienter med overlevelsen blant pasienter med innvandrerbakgrunn. Etter at det er standardisert for alder, kjønn, år for diagnose og hematologisk krefttype, viser dataene at femårsoverlevelsen var 58 prosent (95 % CI 57-58 prosent) for danskfødte pasienter, 57 prosent (95 % CI 55-60 prosent) for innvandrere med vestlig bakgrunn og 56 prosent (95 % CI 53-58 prosent) for innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.

”Generelt er det ingen forskjell i overlevelsen når vi tar hensyn til relevante forskjeller mellom danskfødte pasienter og innvandrere. Det er et virkelig godt og viktig budskap at pasientene får like god behandling for blodkreft ved danske sykehus, uansett deres språk og kulturell bakgrunn,” uttaler Joachim Bæch, lege ved Hematologisk Avdeling ved Aalborg Universitetssykehus og studiens førsteforfatter i en artikkel til Kræftens Bekæmpelse.

Studien er støttet med 650.000 kr. fra Knæk Cancer 2021 fra fondet 'Mindre ulighed i kræft'. Den er publisert i European Journal of Epidemiology i juli i år.

Forskjeller i subgrupper

Ved sammenligning av innvandrere med vestlig bakgrunn og danskfødte pasienter kunne det ikke observeres noen forskjell i femårsoverlevelsen på tvers av alle de forhåndsdefinerte subgruppene.

Data viser derimot at pasienter med ikke-vestlig bakgrunn hadde en signifikant bedre femårs-overlevelse enn danskfødte pasienter i subgrupper av pasienter som hadde den laveste inntektskvartilen (3,2 prosentpoeng), nedsatt arbeidsevne (6,7 prosentpoeng) og akutt lymfatisk leukemi (ALL) (27,1 prosentpoeng). Omvendt hadde pasienter med ikke-vestlig bakgrunn en lavere femårs-overlevelse enn pasienter med danskfødte bakgrunn hvis de var diagnostisert med et aggressivt lymfom (-7,3 prosentpoeng) eller var diagnostisert fra 2016 til 2020 (-5,0 prosentpoeng).

I studien er innvandrere definert som personer som er født i utlandet og siden har flyttet til Danmark, mens danskfødte defineres som personer født i Danmark eller med minimum én forelder født i Danmark, samt som danske statsborgere. Andre- og tredje-generasjons innvandrere er ikke inkludert i studien.

Flere innleggelser

Studien har også sammenlignet andelen av innleggelser, og her er det derimot en forskjell å spore. En subgruppeanalyse viser således at pasienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn hadde 1,3 (0,5-2,1) flere innleggelser dager enn danskfødte pasienter i året opp til kreftdiagnosen, og en justert incidensrate for innleggelser på 1,14 (1,13-1,15) i året etter at de fikk stilt kreftdiagnosen.

De ekstra innleggingsdagene blant pasienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn kan være en markør for at pasientene har hatt et mer komplisert sykdoms- og behandlingsforløp. Studien sier imidlertid ikke noe om hvilket forløp pasientene har hatt opp til diagnosen, om de ekstra innleggelser var relatert til kreft, eller hvordan pasientene har opplevd kreftforløpet. Og det gjør det vanskelig å dra noen konklusjoner.

Studien har inkludert 2.241 pasienter med innvandrerbakgrunn og 41.519 danskfødte pasienter som fikk en hematologisk kreftdiagnose fra 2000 til 2020 i Danmark. 51 prosent av pasientene med innvandrerbakgrunn var innvandrere fra ikke-vestlige land. Hematologiske diagnoser inkluderte akutt lymfatisk leukemi (ALL), akutt myeloid leukemi (AML), kronisk lymfatisk leukemi (CLL), lymfekreft, myelomatose og myelodysplastisk syndrom (MDS).

Sammenlignet med danskfødte pasienter var pasienter med innvandrerbakgrunn signifikant yngre, hadde et høyere utdanningsnivå, en lavere inntekt, og de var mindre tilbøyelige til å være pensjonister. Ved en sammenligning av vestlige innvandrere med ikke-vestlige innvandrere ble det observert at gruppen av ikke-vestlige innvandrere var kjennetegnet ved å være yngre ved diagnosetidspunktet, dominert av menn, ha en høyere arbeidsledighetsrate, en høyere andel pasienter i den laveste inntektskvartilen oraz en mindre andel av pasienter med lang høyere utdannelse.