Hvis vi bruker samme HPV-vaksine som nå og utfører screening som i dag så kan livmorhalskreft i Norge nærmest være eliminert i 2039. Dette høres kanskje flott ut, men saken er at målet vårt nås 11 år seinere enn Australia. Norge trenger en ny strategi.

Det påpeker overlege og seniorforsker ved Kreftregisteret Mari Nygård.

Selv om målet er å utrydde denne sykdommen tror ikke seniorforskeren at én vaksine alene er nok til å utrydde livmorhalskreft. Derimot tenker hun at det er mulig dersom den kombineres med den riktig form for screening, mer fokus på 20-åringene og en ekstra HPV-vaksine som beskytter mot flere typer virus.

- Screening er en mye mer komplisert sak enn vaksinering. Hver kvinne må delta i screening ikke bare en gang men med jevne mellomrom, og kapasiteten må holdes oppe på sykehusene, sier Nygård som også er avdelingsleder ved Kreftregisteret og har forsket på HPV- vaksiner siden hun tok doktorgraden sin i 2001. Kreftregisteret får finansiering fra vaksineprodusenten MSD for å evaluere effekten av HPV-vaksinen.

20-åringene viktige

Selv om både jenter og gutter har blitt vaksinert i ung alder, ser vi nå i de siste årene flere som får livmorhalskreft. Økningen skjer blant unge kvinner.

- Eksponering for å få papillomavirus har økt. Dette viruset er en seksuell overførbar sykdom. Unge i dag er langt tidligere ute med å ha et sexliv, sammenlignet med tidligere generasjoner. De har også flere partnere. Alt dette har stor betydning for spredning. Dette får vi jo ikke gjort noe med, sier seniorforskeren som understreker at antall forstadier til livmorhalskreft er mer enn doblet i løpet av de siste 10 årene.

Nygård mener at det, tross vaksinasjonsprogram for både jenter og gutter, er alt for lite opplysning om hva ungdom utsetter seg for når de debuterer tidlig og har sex med flere. Her burde også skolene og helsevesenet vært mer på banen.

- I Norge har helsemyndighetene valgt å vaksinere alt for få av dem man mener er utsatt for økt eksponering og som fører smitten videre. Det haster å sette i gang preventive tiltak i de aldersgruppene hvor virus spres mest, særlig for de som er i starten av 20-årene, sier Nygård.

Bør få ny vaksine

En annen ting som det har vært lite kunnskap om er at HPV-vaksinene som gis her i landet bare gir beskyttelse mot to typer virus, og ikke ni.

Nygård mener at både jenter og gutter som har fått HPV-vaksinen som bare virker mot to virustyper i tillegg bør få ny vaksine tidlig i 20-årene, denne beskytter mot flere virustyper.

- Vi bør også teste alle kvinner for HPV. Dersom de gjentatte ganger er HPV-positive og står i fare for utvikle forstadier til livmorhalskreft, haster det med å få satt i gang tiltak raskt, sier hun.

Nygård skryter av HPV-vaksinen, men mener altså at vi neglisjerer ungdommen siden vi ikke bruker vaksinen som gir god beskyttelse mot alle typer. 

Færre diagnoser under pandemien

I 2020 fikk 328 kvinner livmorhalskreft i Norge, en nedgang på 62 fra året før, i ifølge Kreftregisteret. Fra midten av 2000-tallet ser vi en tendens til økning i aldersgruppen 35 til 49 år, og fra 2013 en økning blant kvinner mellom 25 og 34 år.

I 2020 var det derimot en nedgang i antall nye diagnoser. Kreftregisteret tror det har sammenheng med nedstengningen av samfunnet i forbindelse med Covid-19 pandemien. Fordi flere kvinner trolig har utsatt screeningbesøk i løpet av pandemien, har det kun blitt oppdaget kvinner med kreftsymptomer og færre kvinner med kreft i tidlig stadium som stort sett ikke har symptomer. 

Selv om Norge gjennom masseundersøkelser har oppdaget og forhindret mange livmorhalstilfeller jobber Kreftregisteret nå med å få flere til å ta celleprøver. Det viser seg blant annet at unge kvinner ikke vært særlig flinke til å undersøke seg. Det håper helsemyndighetene kan bedre seg gjennom opplysning og bruk av hjemmetester.

Fungerer Livmorhalsprogrammet godt nok?

- Vi har estimert at uten livmorhalsprogrammet ville Norge har hatt minst 3 ganger mer livmorhalskrefttilfeller. Men programmet må moderniseres, blant annet må det bli mer effektivt og inkludere alternativer til screeningundersøkelsen, for eksempel å ha mulighet å ta screeningprøve hjemme. Vi bør også finne måter å inkludere den nyeste forskningen i programmet. Slik det er nå tar det for lang tid å få implementert nye funn. Dessuten må vi få innført HPV-basert screening for alle kvinner over 34 år for det er helsevesenet i Norge ennå ikke i mål på, forteller Nygård.

Siden 2015 når pilotprosjekt med screening i fire fylker ble innført, er HPV screening implementert i Helse-Midt, Helse-Nord, Helse-Vest og deler av Helse Sør-Øst.

Bør vi være like opptatt av livmorhalskreft som korona?

- Ja. Det er alt for mange som får sykdommen og dør av det, avslutter hun. 

Kreftregisteret får finansiering av vaksineprodusenten MSD for å evaluere effekten av HPV-vaksinen.