Skip to main content


– Akkurat dette kullet har vi ventet spent på i flere år nå – for det er fra nå av vi virkelig kommer til å få fasiten på hvilken effekt HPV-vaksinen har i befolkningen. Og så langt er resultatene fantastiske, sier Ameli Tropé.

Kreftregisterets tall: Null tilfeller av livmorhalskreft blant 25-åringene i 2022

De første jentene som fikk tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet har nå rundet 25 år, og er med det i målgruppen for Livmorhalsprogrammet. Det viser seg at ingen av 25-åringene fikk kreft i 2022.

Norske onkologer gleder seg over tallene, og mener vi nå nærmer oss WHO sitt mål om antall tilfeller at HPV-assosiert kreft.

– For oss er disse resultatene svært inspirerende, og de gir oss en ekstra motivasjon til å stå på videre. Og så ser vi alt engasjementet og utålmodigheten fra fagmiljøet, kreftleger og andre som er involvert – det motiverer oss også veldig. Det er helt tydelig at mange nå er klar for en ekstra innsats i tiden framover – og vi håper at vi som samfunn tar den muligheten, sier Ameli Tropé, leder av Livmorhalsprogrammet.

– Akkurat dette kullet har vi ventet spent på i flere år nå – for det er fra nå av vi virkelig kommer til å få fasiten på hvilken effekt HPV-vaksinen har i befolkningen. Og så langt er resultatene fantastiske; null krefttilfeller i 2022 blant 25-åringene – og omfanget av alvorlige celleforandringer er faktisk halvert, bare fra 2021 til 2022, har Ameli Tropé tidligere uttalt til Kreftregisteret.

Gledelig nytt

De gledelige resultatene kommer fram i Livmorhalsprogrammets årsrapport for 2022.

– Dette er gledelig nytt, og jeg håper og tror at tiden vil vise tilsvarende det man har vist i Sverige allerede i 2020. Dette understøtter ønsket både fra fagmiljøet og Kreftforeningen om å ha en enda mer aktiv strategi for å kunne utrydde HPV-assosiert kreft, sier Line Bjørge, seksjonsoverlege ved Seksjon for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.

Rapporten fra Livmorhalsprogrammet viser at det i 2022 ikke ble registrert ett eneste tilfelle av livmorhalskreft blant kvinner på 25 år eller yngre. I tillegg har det altså vært et markant fall i omfang av alvorlige celleforandringer. I 2021 ble det avdekket slike forandringer hos 4 prosent av alle 25-åringene som screenet seg. I 2022 hadde denne andelen falt til 1,7 prosent. I antall tilfeller utgjør dette 391 i 2021 og 191 i 2022.

– Det er også fint å se at gjennom hele den siste fem-årsperioden har dette tallet sunket jevnt og trutt, og i 2018 var det mer enn 500 25-åringer som fikk påvist alvorlige celleforandringer – men det er altså fra 2021 til 2022 at det virkelig store droppet skjer, sier Ameli Tropé til Kreftregisteret.

Nærmer seg WHO sitt mål

Også Kristina Lindemann, professor og overlege ved avdeling for gynekologisk kreft ved Oslo Universitetssykehus, ser med glede på Kreftregisterets tall.

– Dette bekrefter det vi har sett fra Sverige, at nedgangen av livmorhalskrefttallene har sunket etter at vaksineprogrammet kom i gang. Folkehelseinstituttet har hatt et høyt trykk for å sikre god tilslutning for å sikre seg deltagere til programmet, sier hun.

I årene forut for 2022 lå antall krefttilfeller blant 25-åringene på mellom fem og ni per år.

– Det er viktig med god informasjon og kommunikasjon slik at vaksinen har like høy oppslutning fremover. Jeg har troen på at vaksine vil ha like god oppslutning fremover. Vi kan imidlertid nærme oss WHO sitt mål om at livmorhalskrefttallene går nå til 4 per 100.000 kvinner, enda fortere i Norge ved å prioritere flere kvinner for vaksinen, sier Kristina Lindemann.

At det var null tilfeller av livmorhalskreft blant 25-åringene i 2022 er ekstra gledelig, ifølge Kreftregisteret.

– Nå er jo livmorhalskreft blant så unge kvinner heldigvis veldig sjeldent, tross alt – så vi kan jo ikke helt utelukke at det var en tilfeldighet akkurat i 2022. Men det er i alle fall et tall som det er vel verdt å stanse opp og glede seg over – og så er det faktisk 20 år siden sist det var null tilfeller blant akkurat 25-åringene, sier Ameli Tropé til Kreftregisteret.

Kan fortsatt gjøre mer

Ameli Tropé er også svært fornøyd med at det også totalt sett, i hele befolkningen, var en nedgang i antall tilfeller av livmorhalskreft i 2022 – 302, mot 367 i 2021. Hun understreker likevel at det nok er for mye å håpe på at vi nå har sett det siste tilfellet av livmorhalskreft blant unge kvinner.

– Vi må være forberedt på at vi fortsatt kommer til å se en del tilfeller av både forstadier og kreft, også blant de yngste i screeningprogrammet, sier hun. 

Det er flere årsaker til at fagmiljøet er forberedt på dette. Noen av grunnene er:

  • Ikke alle som i dag er i 20-årene ble vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet – og særlig helt i starten var dekningsgraden lavere enn den er i dag.
  • Vaksinen som gis dekker ikke alle variantene av HPV
  • Det kan være noen som ikke har effekt av vaksinen
  • Noen kan være smittet før de fikk vaksine

Konsekvensene av HPV-relatert kreft

Forskere ved Kreftregisteret har utarbeidet et såkalt White Paper – anbefalinger som tar utgangspunkt i dagens situasjon, og sier noe om hvordan de mener vi raskest og mest effektivt kan nå WHOs mål om å eliminere livmorhalskreft.

Blant disse forskerne er Thea Hetland Falkenthal, som selv er onkolog, og har lang erfaring med konsekvensene av HPV-relatert kreft.

– Vi anbefaler en kombinasjon av vaksinering av enda bredere lag av befolkningen, kombinert med hjemmetest, slik at de kvinnene som allerede har en HPV-infeksjon kan bli fulgt opp enda tettere. Forslagene våre er ment som et tillegg til, og ikke i stedet for det opplegget vi allerede har med vaksine og screening. Vi mener at vi med dette kan framskynde målet med forebygging med flere år, og ikke minst unngå plager og lidelse for mange mennesker, sier Thea Hetland Falkenthal.

Kreftregisteret håper at de gode resultatene skal inspirere til å gjøre den lille ekstra innsatsen som skal til for at enda flere i befolkningen skal kunne bli enda bedre beskyttet og få tilbud om vaksine, særlig unge kvinner og menn under 30 og spesielle risikogrupper.

Kristina Lindemann mener vi også må se utenfor Norges grenser.

– Nå er det viktig at også land med høy forekomst får tilgang til vaksinen. Det neste vi nå må se på er landene som ikke har tilgang til vaksinen. Det er et større problem i andre land og det må ikke glemme, avslutter Lindemann.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.