Forskerne bak den nye studien er på jakt etter ny kunnskap om ikke-klassifiserbare svulster som gir legene mulighet til å gi pasientene med livmorkreft mer persontilpasset behandling.

Studien er et samarbeid mellom Avdeling for gynekologisk kreft, Avdeling for patologi og Avdeling for Kreftgenetikk ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

-En mer persontilpasset behandling for livmorkreft vil bety en differensiering i behandlingen og forhåpentligvis redusere både over- og underbehandling. I tillegg er det noen nye medikamenter på trappene som har vist gode resultater, forteller overlege i gynekologi ved OUS, Radiumhospitalet Ane Gerda Zahl Eriksson som leder studien.

Et nytt klassifiseringssystem (PROMISE), er basert på molekylær klassifisering.

-Det gir en bedre klassifisering av lav- og høyrisiko, og er i bruk i kliniske studier for å vurdere behov av adjuvant terapi etter kirurgi for kvinner med tidlig stadium av livmorkreft, forteller Zahl Eriksson.

*Kvinner med stadium III/IV serøs livmorkreft og HER2/neu positivitet har nytte av Trastuzumab (Herceptin)

*kvinner med tilbakefall av livmorkreft har nytte av kombinasjon Pembrolizumab og Lenvatinib, uavhengig av MMR/MSI-status

*kvinner med stadium III/IV eller tilbakefall av livmorkreft, som er dMMR (mismatch repair-deficient) har nytte av Dostarlimab.

Ikke-klassifiserbare svulster

-Hvordan velges pasientene i denne studien ut?

-I denne studien har vi valgt ut pasienter hvor man etter tradisjonell histo-patologisk undersøkelse ikke sikkert kan beslutte hvilken undergruppe av livmorkreft pasienten tilhører, såkalt ikke-klassifiserbare svulster, forteller Zahl Eriksson.

-Kan du forklare hvordan dere vil bruke gensekvensering for å få til disse persontilpassede kreftbehandlingene?

-Dette prosjektet dreier seg om bedre å kunne klassifisere svulstene. Vi ønsker å se om vi kan finne likhetstrekk mellom svulstene etter sekvenseringen. Vi vil også se om de har karakteristika som allerede er kjent hos pasienter med klassifiserbare svulster slik at de kan sorteres til en bestemt undergruppe, sier overlegen.

Når forskerne får mer kunnskap om svulstene kan de si noe om hvilken kategori de er i, og også hvor aggressiv svulsten eventuelt er. Da kan man også svare på om kvinnen trenger etterbehandling og om hun har risiko for tilbakefall.

Attraktive for samarbeid

 Zahl Eriksson understreker at denne studien ikke fanger opp noen av årsakene til denne kreftsykdommen. Fra før er det kjent at både overvekt og hormonforstyrrelser kan øke risikoen for livmorkreft.

Den norske studien betyr også mye for det internasjonale samarbeidet.

-Det at vi har mulighet til å benytte moderne teknologi som sekvensering betyr at vi er mer attraktive for samarbeid med kolleger og forskningsgrupper internasjonalt. Vi har allerede et samarbeid om livmorkreft med MDAnderson Cancer Center, Memorial Sloan Kettering Cancer Center og Mayo klinikken i USA, i tillegg til Kliniken Essen-Mitte i Tyskland avslutter Zahl Eriksson.