– For de 10 til 20 pasientene i Norge dette gjelder, betyr dette en vesentlig forbedring, i det CAR-T gir et realistisk håp om helbredelse, sier Alexander Fosså.
Stor glede over at CAR-T behandling nå er godkjent mot lymfekreft i Norge
Beslutningsforumet har nå godkjent CAR-T-behandlingen Yescarta som tredjelinjebehandling mot diffust storcellet lymfom og fagmiljøene kan endelig hive seg på en utvikling som de til nå kun har vært med på i mindre forskningsstudier.
Under sitt møte 18.oktober godkjente Beslutningsforum CAR-T behandlingen Yescarta som tredjelinjebehandling av pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom. Behandlingen har lenge vært tilgjengelig i flere andre europeiske land, men inntil nå har Beslutningsforum sagt nei til å innføre Yescarta, på grunn av usikkerhet knyttet til langtidseffekt og for høy pris. Denne gangen ble det imidlertid lagt frem gode femårsdata, noe som førte til ja i Beslutningsforum.
– Vi er glade for at det omsider ble et ja i Beslutningsforum. For lymfekreftpasientene har dette alt å si, dette er pasienter i siste linje, som ikke har andre behandlingsmuligheter.
– CAR-T er en avansert og kostbar behandling, og grunnen til at det har blitt nei til nå er fordi langtidseffekten til nå har vært ukjent. I dag vet vi mer om femårs data, at effekten er varig og det utgjorde til slutt at det endelig ble et ja, etter to tidligere avslag, sier Sigrid Bratlie, strategisk rådgiver i Kreftforeningen.
Revolusjonerende behandling
CAR-T er en revolusjonerende behandling som kurerer lymfekreft hos ca. 40 prosent av pasienter med tilbakefall etter HMAS av diffust storcellet B-celle lymfom, som uten denne behandlingen har veldig dårlige prognoser. I tillegg opplever ytterligere 20 prosent bedring i sykdomsutviklingen. Behandlingen har lenge vært godkjent for barn og unge voksne med akutt lymfatisk leukemi, og nå får også pasienter to eller flere tilbakefall av den vanligste typen lymfekreft tilgang på medisinen.
– For de 10 til 20 pasientene i Norge dette gjelder, betyr dette en vesentlig forbedring, i det CAR-T gir et realistisk håp om helbredelse. Standard behandling til nå kunne helbrede kun noen svært få ved andre eller senere tilbakefall. For fagmiljøene betyr denne godkjenningen at vi endelig kan hive oss på en utvikling som vi til nå kun har vært med på i mindre forskningsstudier. Andre land har lært mye og har mer erfaring både med utvelgelse av pasienter og med håndtering av bivirkninger, ting som er vesentlige for å bruke denne dyre teknologien optimalt, sier Alexander Fosså, overlege ved avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.
En til to måneder
Metoden går ut på at man høster T-celler fra pasienten ved hjelp av en maskin som ligner på en dialysemaskin. Blodårene kobles til maskin som klarer å skille ut de ulike cellene - og dermed sitter igjen med konsentrat av T-celler. T-cellene sendes så til laboratorier i Europa eller USA, hvor T-cellene gis nye egenskaper ved at det settes på en ny T-celle-reseptor som gjenkjenner et protein på kreftcellen, som oftest et antigen kalt CD19. Denne prosessen tar fra en til to måneder. Når cellene så setter T-cellene tilbake i pasienten, vil de gjenkjenne og angripe kreftcellene i kroppen.
– At CAR-T nå endelig er godkjent, har en høy verdi for de pasientene det gjelder. Legene trenger dette i sin verktøykasse for å sikre god behandling til pasientene. Nå kan de velge den behandlingen de mener er den riktige, i stedet for å måtte sende pasientene til Sverige eller Storbritannia for å betale av egent lomme, påpeker Bratlie.
En vanskelig situasjon
– For legene har dette vært en utrolig vanskelig situasjon, og endelig har de mulighet til å tilby CAR-T i det offentlige helsevesenet. Det betyr mye for velferdssamfunnet, og slik på det være. Det er et viktig prinsipp å sørge for at den offentlige helsetjenesten tilbyr livreddende behandling for alvorlige syke pasienter. Norge har til nå vært annerledeslandet, og det har vært frustrerende at det ikke har blitt sagt ja til dette før, sier hun.
Også overlege Fosså er glad for det omsider ble et ja til CAR-T.
– Det er en styrke i vårt offentlige helsevesen at vi med god samvittighet kan si at alle vesentlige behandlingsformer som andre land har, finnes for våre pasienter. Det er viktig at alle har samme tilgang til optimal behandling uansett lommebok, nettverk eller statsborgerskap. I CAR-T saken har denne tilliten blitt skadelidende. Det er vanskelig å snakke om at en såpass effektiv behandling finnes i våre naboland, men der Norge synes den har for usikre effekter eller for høy pris. Det er fint at dette problemet nå er løst for denne gang, og vi håper at prosessene blir mer tilpasset små pasientgrupper ved senere metodevurderinger, sier Fosså.
