ASH: Pasienter med primære sentralnervesystem-lymfomer (PCNSL) lever signifikant lengre hvis de får konsoliderende høydosekjemoterapi fulgt av audolog stamcelletransplantasjon (HDC-ASCT) i stedet for non-myeloablativ immunkjemoterapi.

Dette viser resultatene fra den internasjonale IELSG43-studien. HDC-ASCT er til dato den best dokumenterte behandling i PCNSL.

Resultater fra IELSG43 setter to streker under den nåværende behandlingsstrategien, og etterlater ingen tvil om at førstelinjebehandlingen av den yngre PCNSL-pasientgruppen bør bestå av induksjonsterapi med MATRix* fulgt av konsolideringsterapi med HDC-ASCT. Data fra studien konfirmerer dermed at den behandlingen som de siste årene har vært standard i første linje bør fortsette med å være det.

Den nåværende førstelinjebehandlingen ved PCNSL ble etablert på bakgrunn av forgjengerstudien for IELSG43, fase III-studien IELS32. Denne viste at effekten av konsoliderende HDC-ASCT var inferiør til helhjernebestråling, men at HDC-ASCT var assosiert med mindre toksisitet - blant annet færre kognitive senfølger. 

IELSG43 ble presentert som tredje abstract på Late-Breaking Abstract Sessionen medio desember under den amerikanske hematologiske kongressen ASH 2022 (Abstract #LBA3). Studien har inkludert danske PCNSL-pasienter. 

*MATRix-regimet = Rituximab 375 mg/m²/d dag 0 og 5; methotrexat 3,5 g/m² dag 1; cytarabin 2 × 2 g/m²/d dag 2 og 3; thiotepa 30 mg/m² dag 4, hver 21. dag.

Ingen forskjell i neuro-kognitiv toksisitet

IELSG43 inkluderte 346 pasienter med nydiagnostisert PCNSL. Av disse  oppnådde 260 pasienter (75 prosent) som minimum delvis respons på induksjonsterapi med MATRix, og de ble randomisert 1:1 til non-myeloablativ konsolideringsterapi med R-DeVIC** (arm A) eller HDC-ASCT*** (arm B). Studiens primære endepunkt var progresjonsfri overlevelse (PFS) etter tre år.

Data’ene viser at det var signifikant forskjell mellom treårs-PFS-raten i de to armene. PFS i arm A var 53 prosent etter R-DeVIC (95% CI 43-62), mens PFS i arm B var 79 prosent (95% CI 71-86) etter HDC-ASCT (HR 0,42; p=0,0003). Den treårige OS-raten var henholdsvis 71 prosent og 86 prosent (HR 0,47; p=0,01). Det var ikke mulig å registrere noen forskjell i pasientenes neuro-kognitive funksjonsnivå mellom de to armene. 

Av abstractet fremgår det at både R-DeVIC og HDC-ASCT er godt tolererte konsoliderings-strategier. 87 prosent av pasientene gjennomførte derfor behandling med R-DeVIC, mens dette var tilfelle for 97 prosent av pasientene i HDC-ASCT-armen. Behandlingene var imidlertid også assosiert med en betydelig toksisitet - særlig HDC-ASCT. Seks pasienter døde som følge av bivirkninger fra konsolideringsterapien; To i arm A og fire i arm B.

**R-DeVIC-regimet = Rituximab 375 mg/m² dag 0; dexamethason 40 mg/d dag 1-3; etoposid 100 mg/m²/d dag 1-3; ifosfamid 1500 mg/m²/d dag 1-3; carboplatin 300 mg/m² dag 1.
*** HDC-ASCT = HDC som består av BCNU 400 mg/m² (dag -6) og thiotepa 2 x 5 mg/kg/d dag -5 og -4) fulgt av ASCT.