Valg av PD-L1-assay avgjør mavekreftpasienters PD-L1-status
ASCO: Ulike assayer til å måle PD-L1-ekspresjon gir avvikende resultater når de benyttes på de samme prøvene fra pasienter med kreft i maven, viser en ny observasjonsstudie.
I studien finner forskerne frem til at ett av de undersøkte PD-L1-assayene har en hyppigere tendens til å gi et positivt resultat enn de andre. Det får forskerne til å konkludere med at mavekreftpasienter ikke uten videre kan skifte fra én checkpoint-inhibitor til en annen. Studien viser at den PD-L1-assayet som blir brukt til å selektere pasienter til inklusjon i CheckMate-649-studien (Agilent/Dako PD-L1 IHC 28-8 pharmDx), nesten dobbelt så hyppig gir et positivt PD-L1-uttrykk sammenlignet med det PD-L1-assayet som blir brukt i Keynote-811-studien (Agilent/Dako PD-L1 IHC 22C3 pharmDx).
- Studien vår fremhever at antistoffene (nivolumab og pembrolizumab red.) ikke uten videre kan skiftes ut med hverandre, uttaler studiens førsteforfatter, lege og Ph.D. Raghav Sundar fra National University Cancer Institute i Singapore i en artikkel i ASCO Daily News.
Han tilføyer at studiens funn byr på en ekte utfordring, fordi myndighedene ennå ikke har tatt stilling til hvilken av de to checkpoint-inhibitorene som i praksis bør brukes på pasienter med fremskreden mavekreft.
CheckMate-649 har sett på effekten og sikkerheten rundt Opdivo (nivolumab) pluss kjemoterapi til pasienter med fremskreden mavekreft mens Keynote-811 har undersøgt effekten og sikkerheten rundt Keytruda (pembrolizumab) - i kombinasjon med Herceptin (trastuzumab) og kjemoterapi - til de samme pasientene.
Dobbelt så mange positive prøver
Studien har undersøkt 362 prøver fra pasienter med kreft i maven. Prøvene ble scoret for PD-L1-status og tilstedeværelse av immunceller med en multiplex immunhistokjemisk/immunfluorescens teknikk.
Dataene viser at andelen av PD-L1-positive prøver var omlag dobbelt så stor når prøvene ble undersøkt med 28-8-assayet, enn når de ble undersøkt med 22C3-assayet (CPS≥1: 70.3% mot 49.4%, p<0.001; CPS≥5: 29.1% mot 13.4%, p<0.001; CPS≥10: 13.7% mot 7.0%, p=0.004). Den gjennomsnittlige CPS-scoren på 28-8 var nesten dobbelt så høy som på 22C3 (6.39 ±14.5 vs 3.46±8.98, p<0.001). Hva CPS≥5 cut-off-verdien angikk, var det moderate overensstemmelser mellom de to assayene.
Pembrolizumab var den første checkpoint-inhibitoren på markedet. Antistoffet ble godkjent med 22C3-assayet som medfølgende diagnostisk redskap. Grunnet stoffets foregangsstatus har et overveldende flertall av laboratorier – på verdensvbasis - mest erfaring med å anvende 22C3-assayet til å bestemme PD-L1-ekspresjon.
