Mavekreft kan utvikle resistens overfor ATR-hemmere - ved å slukke for to nøkkelgeners aktiviteter, viser ny undersøkelse. Resultatene kan være med på å bane vei for at en genetisk test i fremtiden kan forutsi hvilke pasienter som er mest tilbøyelige til å ha gavn av ATR-hemmere.

I undersøkelsen, som er offentliggjort i tidsskriftet Cancer Research, brukte forskere ved Institute of Cancer Research, London (ICR) and The Royal Marsden NHS Foundation Trust genredigeringsteknologien CRISPR til å bryte eller slukke for hvert av de 25.000 genene i kreftceller behandlet med ATR-hemmere. Meningen var å identifisere hvilke gener som bidro til legemiddelresistens.

Resultatene viste at når ett av de to genene SMG8 og SMG9 ble slukket, forble kreftcellene i stand til å reparere sine DNA - selv i nærvær av ATR-hemmere. Dette førte også til økt aktivitet i et annet gen; SMG1, som drev frem ytterligere legemiddelresistens. Forskerne fant dessuten at ATR-hemmere mistet sin evne til å redusere celledeling i kreftceller som hadde SMG8- eller SMG9-mutasjoner.

Forskerne vil nå undersøke om resultatene er like lovende for pasienter som behandles på klinikken - og med kreftformer som har genetiske defekter i SMG8, SMG9 eller SMG1. De håper å bruke disse oplysningene til at foreta en test som kan velge ut pasienter med kreftformer som er mest tilbøyelige til å reagere på ATR-hemmere, eller forutse legemiddelresistens på forhånd. Det kunne også være mulig å overvinne legemiddelresistens ved å skape legemidler som deaktiverer resistensmekanismen, påpeker forskerne.

Forskerne bak undersøkelsen håper dessuten at resultatene kan legge grunnlaget for fremtidige kliniske forsøk med å teste nye legemiddelkombinasjoner og andre behandlingstilganger designet for å overvinne kreftens legemiddelresistens.

ATR-hemmere 

ATR-hemmere virker ved å blokkere ATR-proteinet, som vanligvis hjelper kreftceller med å reparere sine DNA - og som spiller en viktig rolle under celledeling. Når ATR er blokkert, akkumulerer kreftcellene DNA-skader - og dør.