Noen avbrudd fra behandling med en tyrosinkinasehemmer (TKI) påvirker ikke den samlede overlevelsen hos pasienter med nyrekreft. Dette viser fase III-studien STAR, som -  som det første av sitt slag - har undersøkt behandlingsavbrytelser ved nyrecellekarsinom.

STAR-studien, som blir publisert i The Lancet Oncology, varte i over ti år og inkluderte 920 pasienter fra 60 forskjellige kreftcentra. Deltakerne hadde inoperabelt lokoregionalt eller metastatisk klarcellet nyrecellekarsinom (ccRCC) - og de hadde ikke mottatt systemisk behandling mot fremskreden sykdom. De ble randomisert før TKI-behandling til enten en konvensjonell fortsettelse-strategi eller en legemiddelfri interval-tilgang. Det var opp til den behandlende legen å beslutte om en pasient skulle behandles med TKI-hemmeren Sutent (sunitinib) eller Votrient (pazopanib).

Alle deltakerne fikk behandling i fire serier  med TKI-hemmere  (seks uker per serie). Etter 24 uker begynte pasientene - med sin randomiserte tildeling - en komplett respons, delvis respons eller stabil sykdom.  De pasientene som var randomiserte til å ta pause fra behandlingen, fortsatte med denne frem til progresjon - da behandlingen ble gjenopptatt. De kunne - når sykdommen atter var under kontroll - holde ytterligere behandlingspauser. De pasientene som var randomisert til kontinuerlig behandling fortsatte inntil sykdomsprogresjonen eller uakseptabel toksisitet. Den mediane oppfølgingstiden var 58 måneder.

Ingen forskjell på overlevelsen

Den samlede overlevelsen (OS) var 28 måneder for de pasientene som mottok kontinuerlig behandling, mens den var 27 måneder for de pasientene som holdt pause. Statistisk noninferioritet ble etablert i ITT-populasjonen, men ikke i per-protokoll-populasjonen. Den gjennomsnittlige lengden på alle behandlingspausene var 87 dager. Mange av pasientene holdt to eller flere pauser, mens én pasient tok totalt ni. Kun tre prosent av de pasientene som skulle settes på pause fra behandlingen, trakk seg fra studien for å fortsette behandlingen sin.

TKI-behandling innebærer ofte en del bivirkninger som kan gjøre det vanskelig for pasientene å tolerere behandlingen. Og i motsetning til konvensjonell kjemoterapi, som normalt gis i et begrenset tidsrom, forsetter behandling med TKI'er i lang tid. I alt opplevde 77 prosent av nyrekreft-pasientene i det pivotale forsøket grad 3 eller 4 bivirkninger - som for eksempel hypertensjon (13 prosent), tretthet (15 prosent), diaré gjenopptatt (10 prosent) og hånd-fot-syndrom (åtte prosent) - med sunitinib.  Både sunitinib og pazopanib er utstyrt med advarsler om risiko for alvorlig og dødelig levertoksisitet. 

STAR-studien begynte å rekruttere i januar 2012. Siden den gangen har immunterapi tatt over som førstelinjebehandling for mange pasienter med fremskreden ccRCC. TKI'er har likevel fortsatt en plass i behandlingen og internasjonale retningslinjer anbefaler både sunitinib og pazopanib som muligheter for førstelinjebehandling ved fremskreden sykdom. For eksempel anbefaler ASCO-retningslinjene for metastatisk ccRCC fra 2022 - hvis det foreligger "sameksisterende medisinske problemer" - enten TKI som førstelinjebehandling i kombinasjon med en immun checkpoint-hemmer eller som monoterapi.