Bispesifikt antistoff har effekt på flere parametere
Nye data fra HERIZON-GEA-01 viser at livskvaliteten opprettholdes ved behandling med det eksperimentelle bispesifikke antistoffet hos pasienter med HER2-positiv avansert eller metastatisk kreft i spiserøret, magesekken eller den gastroøsofageale overgangen (GEJ). Studien har tidligere vist en gevinst i totaloverlevelse.
De nye livskvalitetsdataene fra HERIZON-GEA-01 ble presentert på ESMO GI 2026 (abstract #494O).
HERIZON-GEA-01 inkluderte pasienter med HER2-positiv kreft med og uten PD-L1-ekspresjon som ikke tidligere hadde fått systemisk behandling for avansert sykdom. Pasientene ble randomisert 1:1:1 til zanidatamab, kjemoterapi og PD-1-hemmeren tislelizumab, zanidatamab og kjemoterapi eller trastuzumab og kjemoterapi.
I januar i år ble overlevelsesdata presentert på ASCO GI. De viste en signifikant overlevelsesgevinst med zanidatamab, tislelizumab og kjemoterapi sammenlignet med trastuzumab og kjemoterapi (HR 0,72; 95 prosent konfidensintervall 0,57–0,90; p=0,0043). Overlevelsesgevinsten var derimot ikke statistisk signifikant da zanidatamab og kjemoterapi ble sammenlignet med trastuzumab og kjemoterapi (HR 0,80; 95 prosent konfidensintervall 0,64–1,01; p=0,0564).
På ESMO GI ble det lagt frem data om helserelatert livskvalitet, som var et forhåndsspesifisert sekundært endepunkt i studien.
Helserelatert livskvalitet ble vurdert med EORTC QLQ-C30 ved baseline, på dag 1 i hver behandlingssyklus til og med syklus 12, deretter ved annenhver syklus og ved avsluttet behandling.
Ifølge abstractet var endringene fra baseline i de fleste domener og i global helsestatus/livskvalitet numerisk sammenlignbare mellom behandlingsarmene. Gjennomsnittsskåren for fysisk funksjon ved baseline var også sammenlignbar mellom armene (intervall: 81,5–83,5).
På dag 1 i behandlingssyklus 2 var nedgangen i skåren for fysisk funksjon imidlertid noe større i armen med zanidatamab og kjemoterapi og i armen med zanidatamab, tislelizumab og kjemoterapi enn i kontrollarmen. Forskjellen i justert gjennomsnitt («least-squares mean») sammenlignet med kontrollarmen var henholdsvis 2,0 og 3,7 poeng.
Fra dag 1 i syklus 2 til dag 1 i syklus 8 var andelen pasienter som opprettholdt eller forbedret den fysiske funksjonen sammenlignet med baseline, høy i alle tre behandlingsarmene. Andelen var 67,4–76,7 prosent med zanidatamab, tislelizumab og kjemoterapi, 66,1–73,8 prosent med zanidatamab og kjemoterapi og 74,5–83,2 prosent med trastuzumab og kjemoterapi.

