Høy deltakelse, lav grad av komplikasjoner – og mange som har fått avdekket kreft i tidlig stadium og mulige forstadier til kreft. Dette er resultater fra det store pilotprosjektet på tarmscreening i Norge. Det nasjonale Tarmscreeningprogrammet starter til høsten.

For første gang publiserer forskere nå en stor oppsummering av resultater fra pilotprosjektet i det vitenskapelige tidsskriftet Gastroenterology.

Her fikk 140 000 personer i Østfold og utvalgte kommuner i Vestre Viken tilbud om screening enten ved avføringsprøve eller en kikkertundersøkelse i nederste del av tykktarmen.

Gjennom pilotprosjektet har mer enn 500 personer så langt fått påvist kreft, og 4000 har fått fjernet avanserte polypper gjennom pilotprosjektet. Blant krefttilfellene som har blitt avdekket, var nesten 400 i et tidlig stadium, der prognosene er gode for både en skånsom behandling og helbredelse.

- Det har vært knyttet stor spenning til hvordan et tilbud om tarmscreening vil mottas i Norge. Det er første gang man har prøvd ut avføringstest som screeningmetode her i landet, og det er veldig positivt at så mange har deltatt, og at det er god kvalitet på koloskopi-undersøkelsene, sier Kristin Ranheim Randel, lege og Phd-kandidat ved Kreftregisteret, og førsteforfatter i studien.

Etter tre runder med testing for skjult blod har nesten 7 av 10 inviterte levert avføringsprøve minst en gang. Blant de som hadde en positiv screeningtest, møtte ca. 95 pst opp til koloskopiundersøkelse.

Pilotprosjektet, som ble startet i 2012, er finansiert over statsbudsjettet og arbeidet har vært ledet av Kreftregisteret.

Randel sier det også har vært viktig å få testet ut det praktiske rundt et screeningprogram – det er mye logistikk som skal på plass. 

Nasjonalt tarmscreeningprogram

Planlagt oppstart av det nasjonale tarmscreeningprogrammet er i siste halvdel av 2021.

Alle 55-åringer skal etter hvert få tilbud om tarmscreening med avføringsprøve, som skal tas hvert andre år i ti år, fram til 65-årsalderen.

Ved funn av usynlig blod i avføringen blir deltakeren henvist videre til koloskopi med undersøkelse av hele tarmen.

På sikt er målet at alle får tilbud om koloskopi én gang, i stedet for fem runder med avføringsprøve.

Programmet starter opp gradvis og er avhengig av kapasitet i helseforetakene som skal gjennomføre undersøkelsene

Opplæring satt i system

En av bekymringene i fagmiljøet knyttet til oppstart av tarmscreening i Norge har vært om helseforetakene har kapasitet og ressurser til å ta imot alle deltakerne, uten at det går utover andre pasienter og uten å gi lengre ventelister.

I pilotprosjektet ansatte man leger i spesialisering som fikk grundig opplæring og veiledning før og under studien.

For å kunne tilby et nasjonalt tarmscreeningprogram til alle landets 55-åringer må det rekrutteres flere leger og sykepleiere til faget.

I forbindelse med pilotprosjektet er det også bygget opp et regionalt senter for endoskopiopplæring, den såkalte Endoskopiskolen. Her kan erfarne leger tilegne seg metoder for å instruere andre i koloskopiteknikk.

- Tanken er at disse så skal lære opp flere nye leger lokalt på sine respektive sykehus til å være i stand til å utføre koloskopier av høy kvalitet. Dyktige koloskopører klarer ikke bare å finne mange polypper, men de kan også utføre undersøkelsene på en måte som er mindre ubehagelig for deltakerne, sier Anna Lisa Schult – lege og PhD ved Kreftregisteret og en av forfatterne i studien.

Når det nasjonale tarmscreeningsprogrammet etableres må alle screeningleger ha oppfylt gitte kvalitetskrav. I tillegg vil det være en sentral overvåkning av alle koloskopiene i det nasjonale programmet. På den måten kan koloskopiene kvalitetssikres i hele Norge.

Les mer om prosjektet på tarmscreening.no