Norske forskere skal for første gang gi pasienter med kreft i blindtarmen med spredning til bukhinnen (pseudomyxoma peritonei, PMP) immunterapi i form av en kreftvaksine. Håpet er å utvikle en behandling som kan redde livet til pasienter med denne kreftform.

PMP er en sjelden og alvorlig kreftform som gjør at magen blir fylt av store mengder slim som produseres av kreftcellene. Dette presser på organene. Tilstanden er svært plagsom og ofte dødelig. I dag behandles pasientene med kirurgi, men langt fra alle blir kurert av dette. Pasientgruppen mangler dermed gode behandlingsalternativer.

– Operasjon kan helbrede halvparten av pasientene, men for de som ikke kan helbredes med operasjon, har vi dessverre ikke hatt noen god behandling, sier overlege Kjersti Flatmark ved Avdeling for gastro- og barnekirurgi ved Oslo universitetssykehus i en artikkel.

Håpet er at en kreftvaksine kan være et effektivt alternativ til kirurgi. Vaksinen vil inneholde litt av et endret protein. Det er første gang PMP-pasienter behandles med immunterapi.

Spesialtrente immunceller

Utviklingen av vaksinen er en del av en omfattende og langvarig satsing for å behandle denne PMP.

– Vår forskning viser at de fleste PMP-pasienter har en mutasjon i kreftgenet GNAS som gjør at kreftcellene får en endring i et protein som vises frem på celleoverflaten. Vi fant også at immunforsvaret til pasientene reagerer med å lage spesialtrente immunceller som gjenkjenner mutasjonen. Når pasientene likevel blir syke, lurte vi på om immuncellene kanskje ikke klarte å komme frem til kreftcellene fra blodbanen. Vi fant at immuncellene er på plass i svulsten, men de har såkalte bremseklossmolekyler på overflaten som stopper dem fra å gjøre jobben sin. Vi tror dette hindrer immuncellene i å drepe kreftcellene slik at pasientene utvikler PMP, sier Kjersti Flatmark.

Forskerne tror at vaksinen vil føre til at kroppen lager flere spesialtrente immunceller som kan drepe akkurat PMP-kreftcellene. I tillegg vil pasientene få en medisin som fjerner bremseklossene på immuncellene slik at immunforsvaret igjen virker som det skal. De skal i den planlagte behandlingsstudien undersøke hvor godt pasientene tåler vaksinen og om de får den immunreaksjonen som forventes.

Else Marit Inderberg

– Vaksiner kan hjelpe kroppen med å bekjempe sykdom ved å trene opp immunsystemet til å finne og drepe syke celler og patogener. Vi får mange vaksiner som virker mot infeksjonssykdommer og det finnes også vaksiner som kan forhindre, for eksempel HPV-vaksinen eller Hepatitt B-vaksinen, eller behandle kreft, sier Else Marit Inderberg, seniorforsker og gruppeleder ved seksjon for celleterapi ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus.

Hun leder forskningsprosjektet i samarbeid med Kjersti Flatmark.

Gir få bivirkninger

Behandlende kreftvaksiner har vært testet i utprøvende behandling siden 1990-tallet. Slike terapeutiske vaksiner blir gitt etter at sykdommen har oppstått og ikke som for andre sykdommer hvor man kan gi dem før infeksjonen oppstår. Behandling med kreftvaksiner gir få bivirkninger og kan motvirke tilbakefall av kreft, hindre kreft i å spre seg og tumor i å vokse og kan utrydde rester av sykdom i kroppen.

– Immunsystemet gjenkjenner deler av proteiner som er annerledes enn i normale celler. Celler som presenterer slike endrede peptider, også kalt antigen, på overflaten kan gjenkjennes av det vi kaller T celler. T cellen kan så drepe de cellene som er annerledes. T cellene har «hukommelse» og kan gjenkjenne de samme antigene ved en senere anledning, sier Else Marit Inderberg.

Når man lager vaksine bruker man disse antigenene som gis til pasienter for å aktivere T cellene i kroppen. Vaksinen gir på denne måten beskjed til immunsystemet om å finne kreftceller som har disse antigenene og drepe dem.

Noen gener i kreftceller er overuttrykt eller de kan være muterte og disse siste gir opphav til nye unike antigen. Hos pasienter med PMP er det mutasjoner i et kreftgen hos flertallet av pasientene, og de er ypperlige mål for vaksine. I tillegg er denne kreftformen saktevoksende, noe som gir immunsystemet tid til å virke. I denne typen kreft har man ikke enda testet ut immunterapi, men med unike målantigen for vaksine og en krefttype som ikke er så aggressiv er dette en ideell situasjon.  

– På Radiumhospitalet pågår det en rekke vaksinestudier og vi var svært tidlig ute med å teste ut kreftvaksiner på verdensbasis. Kreftvaksiner alene virker bedre hos pasienter som ikke er altfor syke. De bør primært brukes hos pasienter med lite restsykdom etter cellegiftbehandling eller kirurgi eller som forbyggende behandling for å unngå tilbakefall etter operasjon eller strålebehandling, sier Else Marit Inderberg.

Sammen med sjekkpunkthemmere

Andre kreftformer hvor vaksine er godkjent er prostatakreft med spredning hvor vaksinen Provenge (sipuleucel) ble godkjent i 2010 i USA og i 2013 i Europa, men denne vaksinen produseres ikke lenger. Pågående uttesting av andre typer vaksine har vist klinisk effekt i melanom, lungekreft, og prostatakreft. Terapeutiske kreftvaksiner har vist bedre klinisk effekt når de brukes sammen med annen type immunterapi som sjekkpunkthemmere.

– Det norske firmaet Ultimovacs fikk for eksempel en dobbel «fast track»-betegnelse av FDA for sin vaksine UV1 i kombinasjon med sjekkpunktshemmer ved avansert føflekk-kreft, enten som tilleggsbehandling til pembrolizumab (anti-PD-1) eller som tilleggsterapi til ipilimumab (anti-CTLA-4), sier Else Marit Inderberg.

Sjekkpunkthemmere alene er effektive i en andel av pasientene, blant annet fordi de trenger en eksisterende immunrespons mot tumor for å virke. Vaksiner lager en slik immunrespons og kombinasjonen gir derfor synergi og økt effekt. 

– Studier vi har gjort i pasienter med kreft i blindtarmen viser at T cellene i svulsten også her uttrykker slike sjekkpunkter. Derfor vil vi kombinere kreftvaksinen med sjekkpunkthemmere når dette skal testes ut hos pasienter slik at immunresponsen blir enda mer effektiv, sier Else Marit Inderberg.