Presisjonsmedisin er utviklet for små pasintgrupper, og derfor er det vigtig at både de norske helseforetakene samarbeide godt seg imellom og at internasjonalt samarbeid fungerer.

Dette sa Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst og leder av Beslutningsforum under Arendalsuka tidligere i år. Anledningen var at de regionale helseforetakene inviterte til arrangementet «Nye legemidler - hvordan gjør vi de vanskelige prioriteringene?»

– Internasjonalt samarbeid er viktig for å få tilstrekkelig volum på studiene. Utfordringen er å få god statistikk når det er dreier seg om små pasientgrupper. Vi har egne kriterier for prioritering av sjeldne og alvorlige sykdommer. For å få dette til å fungere godt er det viktig at de norske helseforetakene samarbeide godt seg imellom og med internasjonale kolleger, sa han.

– Vi har et felles mål om å sikre norske pasienter best mulig behandling, og samarbeid både nasjonalt og på EU-nivå er viktig for å lykkes med dette. Legemiddelverket og Sykehusinnkjøp har lenge hatt et godt nordisk samarbeid. Vi i Beslutningsforum har siste året også styrket vårt samarbeid med Medicinrådet i Danmark og Det svenske Rådet for nya terapier. 

Effektiv behandling

Åslaug Helland, forskningsleder ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo og leder av NorTrials-senteret for kreftsykdommer, sier at det har skjedd veldig mye innen presisjonsmedisin de siste årene. Det betyr at vi har fått medikamenter til små undergrupper av pasienter.

– Dette er effektiv behandling som baserer seg på kjennetegn ved pasientene eller sykdommen. Tidligere har vi behandlet alle pasienter med samme diagnose med samme medisin, - og noen har hatt nytte av det men mange har ikke nytte. Gjennom presisjonsmedisin, prøver vi å identifisere biomarkører som forutsier hvilke pasienter som har størst sannsynlighet for å ha nytte av behandlingen, sier Åslaug Helland.

– Det betyr at de som ikke har disse kjennetegnene kan få annen behandling og ikke får behandling med medisiner som sannsynligvis ikke vil virke.

Åslaug Helland holdt også et innlegg på regionale helseforetakenes arrangement under Arendalsuka.

Stadig i utvikling

Presisjonsmedisin er i stadig utvikling. Norge har nå etablert avansert presisjonsdiagnostikk, der pasienter kan få gjort analyse av flere hundre gener i kreftcellene sine. Dette er del av det offentlige helsevesenet gjennom InPreD. Norge har også en nasjonal klinisk studie som alle sykehus med kreftavdeling deltar i. I denne studien brukes diagnostikken i InPreD og kan behandle pasienter basert på funnene.

– Legene har et godt samarbeid med farmasøytisk industri, som gir tilgang til 23 forskjellige legemidler til pasienter i studien. Dette gir pasientene tilgang til en ny behandlingslinje etter standard behandling, og vi ser at noen har god nytte av det, sier Åslaug Helland.

– Vi har pasienter som har stått på behandling i studien i mange måneder, men også mange som ikke har nytte av studiebehandlingen. Pasienter med lav sannsynlig for nytte slipper å få behandling med medisiner som kan gi bivirkninger. Samtidig sparer samfunnet penger på behandling som ikke hjelper.

Kan få forlenget liv

Pasienter med høy sannsynlighet for nytte, kan få prøve behandling basert på funn i kreftcellene, og kan slik få forlenget liv dersom det virker som forutsett.

– Dette prinsippet vil sannsynligvis få en støtte plass i årene som kommer. Vi lærer stadig mer og får metoder som hjelpe oss til å forutsi nytten for den enkelte pasient. Nye biomarkører blir utviklet, og det trenger vi. I dag er det mye basert på DNA forandringer i kreftcellene, men sannsynligvis kommer det andre typer markører også, som billedanalyser, proteinanalsyer og blodprøveanalyser for eksempel, sier Åslaug Helland.

– Det betyr at vi i framtiden kan bli flinkere til å gi den enkelte en mer presis behandling med høy sannsynlighet for nytte, og flere pasienter vil kunne få en bedre behandling.