Danmark har kommet lenger enn Norge når det gjelder implementering av nye medisiner i klinisk praksis på en slik måte at vi får mest mulig effekt av de medisinene som innføres.

Dette sa Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst og leder av Beslutningsforum under Arendalsuka tidligere i år. Anledningen var at de regionale helseforetakene inviterte til arrangementet «Nye legemidler - hvordan gjør vi de vanskelige prioriteringene?»

– Det danske Medicinrådet har både ansvar for å vurdere metoder, men også for å utforme nasjonale veiledere og retningslinjer. Vi har mye å lære av dette. Åpen og tydelig kommunikasjon er også viktig, og når det gjelder implementering, er det viktig å styrke dialogen med fagmiljøene, sa Terje Rootwelt.

Når det gjelder implementering av nye medisiner, er det ifølge Terje Rootwelt viktig å kutte ned saksbehandlingstiden.

– Her gjøres det et viktig arbeid, og kapasiteten må styrkes. Vi samarbeider godt med industrien som leverer dokumentasjon, og i tillegg er jeg svært glad for at vi har inngått et samarbeid med Legeforeningen om rekruttering av fageksperter, sa han.

Kostbar diagnostikk

Åslaug Helland, spesialist i onkologi, forskningsleder ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus, sier at det de siste årene har vært en rask utvikling av nye medisiner.

– Det vi ser er at tradisjonelle metoder ser for å regne ut kost/nytte ikke er tilstrekkelig lenger. Pasientgruppene kan være veldig små. Hvis vi har tre norske pasienter og fem i Nederland, får vi ikke store randomiserte studiene der vi kan sammenligne de gamle og de nye medisinene, sier hun.

Diagnostikken er både kostbar og komplisert, og det mener Åslaug Helland må tas med i regnestykket. Det brukes avansert diagnostikk for å finne ut hvilke pasienter som har best mulig nytte av behandlingen. Da vil også pasienter som ikke vil ha nytte av behandlingen, heller kunne få en annen behandling.

– Hvis det går for lang tid før behandlingen settes i gang, vil det gå ut over pasientene, da de går glipp av effektive medisiner, sier Åslaug Helland, som også er professor ved Universitetet i Oslo og leder av NorTrials-senteret for kreftsykdommer.

Tar for lang tid

De fleste i dag er ifølge Åslaug Helland enige om at prosessene tar for lang tid, og det er viktig å se på hvor man kan spare tid.

– Noe av det som er identifisert, er at medikamenter som allerede har en vurdering ikke trenger en ny full vurdering, da bivirkninger for eksempel, allerede er vurdert. Slike medikamenter kunne gå gjennom en forenklet vurdering, da alle aspekter ikke behøver vurdering. I tillegg bør man vurdere å gå sammen med de andre nordiske landene i noen av vurderingene og forhandlingene, sier hun.

– Våre helsevesen er ganske like, og mange av vurderingene burde være de samme. I slike analyser bestiller myndighetene analyser og data fra legemiddelfirma, som grunnlagt for analysene, og dette tar også tid. Dersom dette kunne være mest mulig standardisert kunne det øke effektiviteten. Noe av dette er allerede i gang, heldigvis.

Vurderinger fra faglige eksperter er ifølge Åslaug Helland viktige i medisinske vurderinger. Her er legeforeningen en samarbeidspartner, da de kan finne eksperter, sier hun.

– Når det er helt nye legemidler, tenker jeg man bør kunne bruke eksperter som har erfaring med legemidlene gjennom kliniske studier. Legene som har erfaring gjennom kliniske studier vet noe om hvordan legemidlene er tolerert og hva man kan gjøre med bivirkninger rent praktisk, for eksempel.