Der er en slående mangel på forskning rundt hvordan det hos pasienter med myelomatose og B-celle-maligniteter - som kronisk lymfatisk leukemi (CLL) og non-Hodgkin lymfom - best mulig kan forebygges mot  infeksjoner.  Dette viser en ny metaanalyse av forskningsfeltet.

Gjennomgangen av den eksisterende forskningslitteraturen på området viste at der bare fantes 22 randomiserte og kontrollerte studier av profylaktiske strategier hos pasienter med B-celle-maligniteter – og av disse var flere gjennomført før år 2000. Og i følge den nye meta-analysen inkluderte de 22 studiene til sammen bare noen få tusen pasienter. Åtte av de inkluderte studiene handlet om profylaktisk immunoglobulin (370 pasienter; alle med unntak av en studie offentliggjort før 2000), fem handlet om profylaktisk antibiotika (1.587 pasienter), sju om vaksinering (3.996 pasienter), og i ett ble immunoglobulin sammenlignet med antibiotika (60 pasienter).

Gyldige studiedata vedrørende forebyggelse av infeksjoner hos pasienter med B-cellemaligniteter er så sparsomme at studiens medforfatter Zoe McQuilten fra Monash University i Melbourne i en artikkel på det medisinske nettstedet MDegde påpeker at det på nåværende tidspunkt overhodet ikke finnes kunnskap om hvilken forebyggelses-strategi som er den mest effektive. Dette er særlig bekymringsfullt, fordi stadig flere pasienter vil overleve kreftsykdommen sin men likevel ha risiko for infeksjoner eller få betydelige cytopenier. Og disse vil – som en konsekvens - oppleve nedsatt livskvalitet, understreker hun.

Mangelen på gyldige data er overraskende – sett i lys av hvor hyppig de undersøkte profylaktiske inngrepene utføres i klinisk praksis, vurderer Zoe McQuilten. Variasjonen i de internasjonale retningslinjene på området, stigende global etterspørsel og omkostninger til immunoglobulin - samt bekymringer vedrørende antimikrobiell resistens – fører med seg et behov for mer evidens. Dette er nødvendig for å kunne informere skikkelig om infeksjon-forebyggelsesstrategier for denne pasientpopulasjonen, uttaler Zoe McQuilten.

Data bør tolkes varsomt

De inkluderte studiene viser at det ikke var evidens for at profylaktisk antibiotika reduserer risikoen for infeksjoner. Til gjengjeld viser studiene at antibiotikabehandlingen var assosiert med bivirkninger. Profylaktisk immunglobulin var ligeledes assosiert med bivirkninger. Metaanalysen viste riktig nok at behandlingen reduserte risikoen for klinisk dokumenterte infeksjoner med 28 prosent (to studier; relativ risiko, 0,72; 95 % CI 0,54-0,96). Tre studier rapporterte bivirkninger og fant en samlet høyere risiko (RR, 2,23; 95 prosent CI, 1,67-2,99). Vaksinering mot vannkopper-zoster-virus reduserte risikoen med 63 prosent for én eller flere infeksjoner (fem studier, RR, 0,37; 95 % CI, 0,30-0,45, 3.515 pasienter). Ingen intervensjon reduserte dødeligheten av alle årsakene.

Forskerne bak studien understreker at resultatene deres -  grunnet det lave antallet inkluderte pasienter - bør tolkes med forsiktighet – ikke minst grunnet  høy risiko for bias i studiene og mangel på nyere data som relaterer seg til den nåværende standardbehandlingen.

En nåværende studie undersøker intravenøs immunglobulin versus placebo hos pasienter med CLL og forventes å ha data klare i september 2023. Inntil da anbefaler forskerne bak studien å maksimere bruken av vaksinering samt å informere både pasienter og klinikere om behovet for tidlig behandling av infeksjoner. For pasienter som har tilbakevendende eller alvorlige infeksjoner på tross av disse tiltakene, utgjør både immunglobulin-erstatning og forebyggende antibiotika kliniske muligheter, bemerker forskerne.

Studien er publisert i Blood Advances.