Norske onkologer håper på reell godkjenning av Rybrevant
Rybrevant (amivantamab) har effekt hos en del pasienter med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), og har nå fått godkjenning for forhandling om midlertidig godkjenning i Norge. Det er imidlertid fortsatt usikkert om norske onkologer får tilgang til medisinen.
Keytruda har en varig effekt hos en liten andel af pasienter med kreft i skjoldbruskkjertelen
Keytruda (pembrolizumab) gir varig antitumoraktivitet hos en liten andel av pasienter med avansert kreft i skjoldbruskkjertelen, viser resultatene fra fase II-studien KEYNOTE-158. Studien støtter opp under en tidligere mindre studie, men norske eksperter er ikke overbevist om behandlingens potensiale.
BRCA1/2-muterte kvinner over 50 år har fortsatt høy risiko for å få kreft
Kvinner som er over 50 år gamle og har en BRCA1- eller BRCA2-mutasjon, har en - avhengig av BRCA-mutasjonen - akkumulert risiko på henholdsvis 77 eller 67 prosent for å utvikle brystkreft eller eggestokkreft.
Keytruda gir langsiktige fordeler for utvalgte pasienter med ikke-muskelinvasiv blærekreft
Mer enn ti prosent av pasienter med papillær høyrisiko ikke-muskelinvasiv blærekreft (NMIBC) uten karsinom in situ (CIS) er fortsatt sykdomsfrie ett år etter at de startet behandling med Keytruda (pembrolizumab) monoterapi.
Måling av ctDNA kan identifisere riktig behandling ved fremskreden GIST
Måling av sirkulerende tumorDNA (ctDNA) kan bidra til å bestemme den mest effektive behandlingen for pasienter med fremskredne gastrointestinale stromale tumorer (GIST), som er progrediert på eller er intolerante mot imatinib-behandling.
FDA fremskynder vurderingen av elranatamab mot fremskreden myelomatose
De amerikanske fødevare- og legemiddel-myndighedene (FDA) tildelte nylig priority review til det bispesifikke antistoffet elranatamab (PF-06863135) mot fremskreden myelomatose.
Manglende ensretting av nordiske lungekreftregistre hindre forbedringer av behandlingen
Langtidsoverlevelse etter lungekreft ser markant bedre ut i Norge enn i Danmark. Men vi kan ikke konkret vite om dette skyldes forskjell på behandling, livsstil eller registreringsmetoder. Forskere fra hele Norden anbefaler i en ny artikkel at de nordiske lungekreftregistrene blir harmonisert.
